tirsdag 22. mai 2012

Ny maratonpers i København!

Endelig klarte jeg å senke persen min på maraton, satt i Oslo september 2010. Med over 4 minutter!

Søndag løp jeg Nykredit Copenhagen Marathon i strålende sol og yrende folkeliv. Med 20 +grader på start kl 9.30 ble det en varm dag.
På startstreken fikk jeg litt for mye respekt for konkurrentene. Alle så veldig godt trent ut og med løpekropper tatt rett ut av læreboka. Mulig dette bare var synsbedrag rett før start, da mine nerver nådde nye høyder.

                                           Bildet er tatt av arrangøren og hentet fra Kondis.no

På forhånd hadde jeg bestemt meg for å se an hva de andre gjorde, det vil si i hvilken åpningsfart de la ut i. Jeg har alltid gått på en smell på åpningsfarten. Alltid lagt ut i et tempo som har vært litt for tøft i forhold til lengden på en maraton.
Nå på søndag føltes det som om det gikk lett og veldig greit i starten. De andre løp ikke avskrekkende fort og vi lå ganske jevnt de første kilometerne. Jeg fant lett flyten og hadde en god rygg i en av mine argeste konkurrenter i feltet, trodde jeg iallefall, i følge startlisten med antatt slutt-tider.

Vinneren av dameklassen løp ifra oss andre etter 3-4 kilometer. Hun fikk mer og mer luke, uten å løpe i noen superfart. Jeg hadde lyst til å bli med henne, men turte ikke, i frykt for å sprekke. Jeg fulgte nummer 2, 3 og 4 av damene en stund. Dame nummer 2 fikk luke ved en drikkestasjon etter ca 10 kilometer. Med 4 mannlige hjelpere som selv deltok i løpet, slapp hun å hente drikke selv og sparte både meter, samt sekunder på hver drikkepost. Med dette fikk en god luke som etterhvert økte til ca 1.30 minutt. Denne avtanden holdt jeg jevnt ganske lenge. Jente nummer 3 brøt etter ca 13 kilometer og jeg hadde nå noen gode mannlige løpere rundt meg. De løp superjevnt og det gikk lett. Ingen antydning til vondt i beina eller negativt hode ved passering halvmaraton på 1.21.

                                      Bildet er tatt av arrangøren og er hentet på Kondis.no

Jeg fikk ekstra energi av å høre at det ble stor avtand nedover og at jeg lå an til pallplass. Med utrolig mye folk stående langs løypa, korps, dansegrupper og sist men ikke minst pappa, var det lett å motivere seg for hver eneste kilometer. Det var rett og slett tettpakket med tilskuere på alle de 42 kilometerne og samtlige heiet - på alle! Det er ikke ofte jeg får frysninger av å bli løftet fram på en slik måte og det å løpe i takt til korpsmusikk fungerer faktisk veldig bra! Tusen takk København!

Da det gjenstod 12-13 kilometer av løpet begynte jeg for alvor å merke varmen og at det ikke er lett å få i seg nok drikke under et maraton løp. Pulsen steg noen slag og frysningene kom ikke lenger av tilskuerne, men av litt lett dehydrering. Kilometertidene gikk litt opp, men ikke avskrekkende mye. Mine tidligere maraton har vært veldig mye værre.
Klarte å holde motet oppe og kjempet på for hver eneste 100 meter. Det hjelper å holde hofta høyt og ha fokus på armpendel.

Da det gjenstod 2 kilometer ropte min far at det var 42 sekunder ett eller annet...jeg hørte ikke hva han sa og trodde kanskje først at det var 42 sekunder ned til neste jente bak meg. Synd var det da at jeg ikke så hun som lå på plassen foran. Jeg hadde tatt ganske mye innpå og kunne nok ha hentet inn dette, hvis jeg hadde oppfattet avstanden fram tidligere.

Ble nummer 3 i mitt første ordentlige store maraton. Framgang på alle plan! Har mer inne, men har nådd et mål med å løpe maraton på 2.46. Neste mål må bli å komme under 2.40! Det er nok mulig :)
På resultatlistene er det bare 32 mannlige løpere foran også. Bra det av 12000 på startstrek.

Formen er god og det er deilig å få en ny god opplevelse fra en konkurranse med i hodet. For de som lurer så løper jeg maraton med en gjennomsnittpuls på 90% av maks. Bra trening for hjertet og veldig god trening for hodet.

Neste på min kalender er et sykkelritt til helga, Einarittet i strålende sol blir bra.
Løper halvmaraton på Beitostølen 2.juni. Målet blir høy fart fra start til mål!


1 kommentar: