søndag 15. juli 2012

Da løpeskoene teller - mitt valg er ADIDAS!

Løpesko eller joggesko om du vil er viktig, uansett. Beina og føttene skal bære oss hele livet. Helt fra vi tar våre første skritt, til livet ebber ut.
En god løpesko utgjør en stor prosentandel i forhold til gleden av turen du tilbakelegger. Hvis skoen klemmer et sted, gir deg gnagsår eller at den rett og slett er en feil modell for deg, blir turen vond og lysten til å ta en ny tur blir mindre. Derfor brenner jeg for gode sko... Det er faktisk en av de viktigste grunnene for at nettopp du skal bli glad i å bevege deg, bruke kroppen og kjenne at du lever.

Etter mange år med trening og mange skopar utløpt, har jeg funnet MINE favoritter. Jeg legger vekt på MINE. Det er ikke slik at alle sko passer for alle. Vi er alle unike og ulike individer. Ingen av oss har like føtter. Derfor er det svært viktig at du finner dine favoritter og tørr å prøve litt forskjellig.

Stol på førsteintrykket av den skoen du prøver, det er ofte det som avgjør. En joggesko løper du aldri inn, slik du gjør med en pensko.

Pronasjon er fotens naturlige støtdemping
Løping er en svært monoton aktivitet. Hver gang du setter ned foten i et løpesteg, påføres foten et trykk på 3-4 ganger kroppsvekten. 300 kgs trykk om du veier 75 kg. 1000 ganger i løpet av en km. Dette hadde ikke beina dine tålt om de skulle tatt i mot hele trykket i en smell. Derfor møter foten underlaget i en så lang bevegelse som mulig og demper støtet. Denne bevegelsen kalles pronasjon.

Yttersiden av hælen er første kontaktpunkt med bakken. Etterhvert som mer av tyngden kommer på foten, dreier den mot stortåballen på innsiden. Bevegelsen har samme funksjon som når vi svikter i knærne etter et hopp – trykket fordeles over tid og alle fotens deler kan ta sin del av belastningen.

Når rotasjonen er for kraftig kalles det overpronasjon


Foten kastes for langt og for kraftig over mot den ene siden. Denne rotasjonen forplanter seg i alle knokkelhaugens sammenføyninger og kan gi belastningsskader i ankel, kne og hofte når den fortsetter over lang tid – som når du sluker mil langs landeveien.

Overpronasjon bør korrigeres for ikke å gi belastningsskader


Dersom foten din overpronerer, er det derfor viktig at du bruker en sko som korrigerer for dette ved å være ekstra sidestabil. En overpronasjonssko bremser denne rotasjonen slik at du unngår unødig slitasje og feilbelastninger med smertefulle belastningsskader som følge.

Annenhver løper overpronerer


Omtrent 40 % har normal pronasjon og trenger ikke ekstra stabilitet. Resten, omtrent 10 %, underpronerer. De har for lite naturlig demping og trenger derfor ekstra støtdemping.

Det er umulig å si om du overpronerer uten å se foten din i bevegelse.
Men sjansen for at du gjør nettopp det er altså 50 %.

Med dette ønsker jeg å si at ALLE som ønsker å ta vare på sine føtter tar turen til en Løplabbet butikk. Der er de eksperter på løp og produktene de selger. De bruker tid på deg som kunde og hjelper deg, så langt det lar seg gjøre, med å finne en mest mulig rikitg sko for deg.

Selv jobber jeg litt på Intersport Gjøvik. Her har vi også bra med kompetanse på løping og flere av oss har prøvd skoene mye. Vi har ikke tredemølle slik at vi kan se ditt steg i fart, men vi har Footbalace som vi kan finne ut hvilken type pronasjon du har.

Jeg har normalpronasjon og forholdsvis smale føtter. Adidas har i en årrekke lagd sko for den ypperste elite innen flere idretter. Helt fra jeg var liten har jeg løpt med Adidas, men jeg har også prøvd de fleste andre merker. Med dette har jeg funnet ut at de passer mine føtter best. De sitter rett og slett bare veldig bra på, og jeg kan løpe en maraton med en helt ny/uprøvd sko.

Her er mine Adidas favoritter:

ADIZERO ADIOS:
                                     


Dette er den beste skoen for lengre konkurranser, type halvmaraton og maraton. En sko der du føler beina letter fra bakken og du får lyst til å løpe fort!
 
 ADISTAR RIDE:
 Den beste mengdetreningsskoen og den skotypen den "vanlige" mannen i gata bør kjøpe for trening.
God stabilitet og støtdemping. Samtidig er den lett og god å løpe med.

ADIZERO FEATHER 2.0:

                                     

                                   
 Dette er skoen jeg brukte under Midnight Sun Marathon i Tromsø. Denne er enda lettere enn Adizero Adios og passer nok best for type 10 km og halvmaraton løp. Innfridde til ny pers ved første bruk!

ADIZERO TEMPO:



 Dette er på en måte min type mengdetreningssko. Den er såpass bra dempet at for oss som løper daglig kan bruke denne til den typen bruk. For de som ønsker en sko nummer 2, er dette er perfekt modell for deg som ønsker en raskere sko til intervaller eller økter med mer fart.

ADIZERO XT:

  



 Dette er min favoritt i terrenget. Et fantastisk bra grep og en veldig god løpsfølelse. Continental gummien Adidas bruker i sålen, er gull verdt for disse skoene. Du kan løpe avslappet og trygt, selv i gjørme. Terrengløp med stein, stubber osv er denne god. Tåler også noe løping på grusveier.                               

mandag 2. juli 2012

Midnight Sun Marathon

Lørdag løp jeg min 6.maraton i karrieren. Tok min 4.totalseier på distansen på 6 starter og min 2.personlige rekord for året på de 42 195 lange meterne. Det startet med maraton på Valdresflya i juni 2010 der slutt-tida ble 3.09 og nå på lørdag ble resultatet 2.45.13.
Heldigvis har det vært en utvikling i positiv retning på disse 2 årene.


                                     Bildet er tatt av arrangøren, Marius Hanssen, på Tromsøbrua.
                                 

Midnight Sun Marathon i Tromsø er det mest spesielle løpet jeg har løpt. Naturen, stemningen og midnattsol må ta æren for dette. Starten var ikke før kl 20.30 på kvelden. Må innrømme at starttidspunktet for løpet var det jeg bekymret meg for mest før start. Hva skulle jeg bruke dagen til, hva skulle jeg spise, hvor klar var kroppen for påkjenningen en maraton er på kveldstid? Alle svarene kom på lørdag kveld.
Jeg brukte dagen til å hente startnummer, sjekke ut litt av løypa, spise og drikke godt med lett fordøyelig mat, gå meg 2 lufteturer og ellers bruke minst mulig krefter med å se på EM i friidrett fra Helsinki og prologen i Tour de France på TV. Tusen takk for mye bra idrett på de ulike TV-kanalene. Uten dette tror jeg dagen ville blitt forferdelig lang.

Under oppvarminga følte jeg meg trøtt og daff. Beina var tunge! Brukte derfor litt mer tid til å få igang kroppen ordentlig med stigningsdrag og diverse sprell.
Må ærlig innrømme at jeg var mer nervøs enn noen gang på start. Harde konkurrenter og et indre press fra meg, selv med ønske om en god tid, gav utslag i puls over 80% av maks før start....

Været var perfekt, temperaturen behagelig og stemingen god. Alt lå tilrette for en opplevelse for livet.
Ut fra start tok jeg teten blant damene. Holdt jevnt bra tempo sammen med 3 herrer. De fortalte etter noen kilometer at de ville hjelpe meg inn til en bra personlig rekord. Jeg holdt ganske bra følge en stund, men etter vending på ca 10 kilometer måtte jeg gi noen meter ved 2.drikkestasjon.
De seg litt lett fra, men fikk aldri mer enn 100 meter forsprang. Denne luka holdt ganske lenge og en av de 3 herrene slapp duoen jeg hadde foran meg. Han hentet jeg kanskje kjapt inn etter ca 11 km løping.
Han la seg i rygg på meg noen kilometer, men slapp etterhvert. Herfra og inn løp jeg alene. Det vil si nesten 3 mil med kun meg selv og kjempe mot. Pulsen var høy, løypa var kupert og med noen skikkelige knekkere, innså jeg at løypa var for tøff til å kjempe om å ta B-kravet til OL (2.43).

Hadde en liten periode litt før midtveis i løpet der farten dalte noe, men tok meg sammen og fikk opp igjen bra marsjfart etter noen kilometer. Kjempet for hver kilometer med forholdsvis høy puls og antydninger til litt magekramper som kom og gikk.

Det mest positive med løpet var at jeg følte meg pigg de siste 10 kilometerne. Kunne holde bra tempo, tok inn 3 mannfolk siste mila og kom i mål med sjette beste tid (halvveis lå jeg som nummer 10).
Bra med folk langs løypa og de siste 500 meterne før mål stod det tjukt med tilskuere som heiet oss fram. En fin bunadskledd dame stod ca 100 meter før mål med en krans, som jeg faktisk var i tvil en periode om jeg ville ta i mot der og da. Uten denne stoppen og løping med denne kransen ville jeg ha løpt på 2.44 ett eller annet, istede for 2.45.13. Allikevel ble det ny personlig rekord - igjen. I en tøff løype og med mye sololøping. Er overbevist om at det er min beste maraton noensinne og hadde dette løpet vært i København, eller en annen forholdvis lett løype, hadde kravet til OL blitt tatt.



                                    
                                                 Bildet er tatt av Kjell Vigestad i Kondis.

Alt i alt bra fornøyd! Totalseier foran en sterk løper som Christina Bus Holth, som har løpt på sterke 2.33 i fjor høst.

Premiebordet var av det fyldige slaget og ble gjennomført kl 13 på søndag. Da hadde alle rukket å få igjen pusten.
Takker for et fantastisk godt gjennomført arrangement av staben i Tromsø. Mange ivrige tilskuere som hjalp oss fram. Tusen takk til midnattsola som gav meg, min mor og far en opplevelse for livet.
Dette er en idrettsbegivenhet flere burde delta i. Rett og slett et fantastisk minne for livet!

Takk for meg - nå skal jeg trene mot neste maraton. Ser ut til at det blir Berlin Marathon den 30.september. Her ønsker jeg å løpe fort :)

Se også disse linkene for mer info...

Kondis: http://www.kondis.no/marthe-myhre-loep-paa-2-45-13-i-tromsoe.5070379-127676.html

Nordlys: http://www.nordlys.no/sporten/article6129870.ece