onsdag 28. september 2011

Tja- jeg er blitt Norgesmester på maraton!

Ja, det ble jeg søndag 25.september 2011. Noresmesterskapet var innlagt i Oslo maraton og jeg ble beste kvinne totalt. Gull - JA, bra løp - NEI! Allikevel- GULL ER GULL!

                             Bildet er hentet fra, aftenposten.no

Vi reiste innover til Oslo tidlig på morgenen. Frokosten ble inntatt i bilen uten problemer. Den bruker og gå litt tregt pga mye nærvøsitet før konkurranser, men jeg var nok ikke nok nervøs til at den bød på noen problemer. Fikk parkert greit og gikk mot startnummerutdelingen på Rådhusplassen.
Det var flott vær og god temperatur. Mye folk var det allerede klokka 9 på morgenen. Det var rekord- deltakelse i årets Oslo maraton med nesten 16 000 spreke løpere på startstreken.
Jeg fikk hentet startnummer og gikk raskt gjennom sirkusteltet som utdelingen var lagt inn i. Det var diverse stands, men jeg stoppet ikke opp ved noen. Rasket med meg gratis VG, slik at mamma, pappa og Ronnie skulle ha noe og lese i hvis de kjedet seg underveis da jeg løp :)

Vi surret litt ute på Rådhusplassen før vi beveget oss opp mot Akershus-festning, der starten skulle gå. Hilste på ei blid, Mari Johanna Brox. Hun var i full oppvarming før hennes 10 km. Snakket med en lokal kjenning, Kjell Harald Gullord fra Biri, i dokø. Han skulle også løpe 10 km, for deretter å være heiagjeng for oss som løp helmaraton.


Før start på maraton jogget jeg  bare litt lett. Det blir ikke den store oppvarmingen før slike lange løp. Bare nok til å kjenne litt på hvordan bein og kropp fungerer. Akkurat på søndag var jeg litt dau, fikk ikke den gode følelsen. Pytt tenkte jeg og var ikke villig til å bry meg noe særlig med den feelingen der og da. 42,2 kilometer på asfalt er langt og mye kan forandre seg etterhvert, bare man kommer i gang.

På startstrek traff jeg flere kjente, både i Rune Kvikstad og Tommy Støa. Snakket litt med Rune. Jeg hadde som mål å henge med han. I fjor løp han på 2.46 i Oslo. Det hadde vært et veldig bra løp fra min side om jeg klarte den tiden. Derfor ble det avtalt å åpne med kilometertider på 3.50 min.

Starten gikk og jeg fant ryggen til Rune og 3 andre herrer. Gode fartsholdere alle sammen tenkte jeg. Det var greit å holde følge. Vi passerte 4 km på 15 minutter. Beklageligvis var det den nest siste passeringen jeg tenkte over. Tidlig begynte jeg og se på kilometerskiltene som viser hvor langt vi hadde løpt, og dermed begynte jeg og tenke på hvor mange det var igjen til mål. Husker tanken om hvor sjelden de kom og hvor tungt det var og løpe avstanden mellom de.

Hele første runde hadde jeg andre herrer å løpe med. De holdt jevn, god fart. Vi passerte 21,1 km på 1.21 time. Helt Ok passering! Skulle ønske jeg hadde hatt en bra følelse og hatt mye saft i beina på de neste 21,1 km. Desverre hadde jeg ikke det og jeg måtte slippe flere herrerygger. Heldigvis kom det opp nye rygger bakfra av det mannlige kjønn slik at jeg klarte å utligne farta med jevne mellomrom. Jeg var aldri truet av andre kvinnelige løpere.

Siste runden var tung både for beina og ikke minst for hodet. Jeg måtte virkelig jobbe med meg selv for hver eneste meter. Slik blir det da du ikke har den gode, råe følelsen på maraton. Da går det fort 1 sekund saktere per kilometer som utgjør mye på en slik distanse. Synd, men slik er det.


                    Bildet er hentet fra, friidrett.no

Vel i mål etter en tøff siste time av løpet, kom jeg i mål som NORGESMESTER på maratondistansen i Norge. Ikke helt fornøyd, men fornøyd med gull. Det er det alle har sagt og sier til meg at: "Du må jo være fornøyd! Du er jo Norgesmester! GULL er GULL!"
Ja, i ettertid er jeg fornøyd. Jeg vant løpet på en OK tid. I fjor på denne tiden var jeg virkelig i støtet. Var i den såkalte flytsonen og fjorårets beste form. I dag på denne tiden er jeg ikke i nærheten av den flytsonen, men i grei form, langt fra toppform. Den skal komme etterhvert nå. Jeg er på tur oppover i formkurven. Akkurat slik det skal være i forhold til skisesongen, som jeg ser så fram mot. Det kribler i bein og armer mot vinter og snø. Ja, faktisk - det pirrer meg skikkelig!

Derfor tar jeg med meg alle de gode resultatene og konkurransene jeg har vært igjennom denne sommeren og høsten. De har alle gitt meg mye positivt. Akkurat det føles riktig og givende.

Denne uka har vært og skal være veldig rolig. Det er en utfordring for meg og trene lite og så rolig, men det er noe jeg MÅ gjøre nå. Jeg skal få igjen overskudd og trøkket i beina. Neste uke braker det løs med skikkelig hardkjør. Da må både hode og kropp være med fra første økt. Det er slike uker som gjøre meg bedre!
Nå er fullt fokus på ski og skisesong, selv om jeg har fått mange spørsmål om nettopp det. Er du løper eller langrennsløper. Nå er jeg langrennsløper og står for det. Så får løping være løping til 1.april 2012. Da setter vi opp status.

Her på disse linkene kan dere lese enda mer om årets Norgesmesterskap:

Kondis.no:   http://www.kondis.no/oslo-maraton-maratonloepet-med-nm.4963772-127676.html

Aftenposten.no:   http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article4237662.ece

Oppland Arbeiderblad, oa.no:   http://www.oa.no/sport/article5749497.ece

Ha en fortsatt fin uke og nyt været, sommeren skal jo komme tilbake. For min del blir det tur til fjells!

torsdag 22. september 2011

Det nærmer seg høstens siste høstmål - NM-maraton!

Det er nå bare 3 dager til siste høstkonkurranse. NM maraton skal løpes på søndag i Oslo. Vet ikke helt om jeg gleder eller gruer meg. De siste dagene skal brukes effektivt. Det blir litt trening, 1 dag med jobbing og lørdag blir det mest mulig avslapping. Adidas skoene står klare til bruk, de er nye, men prøveløpt. Jeg digger følelsen av nye sko. Det gir en svevefølelse. Håper jeg finner den følelsen på søndag og jeg håper den varer lengst mulig.



Dagens Næringsliv har i dag en artikkel om maraton. Alt stemmer! Maraton er vondt. Før eller siden blir det vondt. Jeg opplevde vondheten etter 21 kilometer i fjor, men klarte å holde hodet på den positive siden og kom meg i mål på en bronse-plass i NM.
Det var jeg veldig fornøyd med. Årets mål er også helt klart medalje - samt ny pers. Det siste er kanskje det viktigste for min del...det er det jeg kan få gjort noe med uten at konkurrentene kan ha noen invirkning.
Les artikkelen her:  http://www.dn.no/dnaktiv/article2228308.ece

Min gode venninne gjennom mange år, Elisabeth Sveum, har valgt å flytte til Tyskland for å bli en enda bedre terrengsyklist. Det står det respekt av! Utrolig modig gjort og jeg er sikker på at med hennes vilje og vinnerskalle kommer resultatene til å bare bli bedre og bedre. Med flere år og med mer rutine blir det garantert muligheter for å høste inn resultater på høyt nivå.
Onsdag 12.oktober setter jeg meg på flyet nedover til Tyskland for å besøke Elisabeth. Det skal bli ordentlig gøy og hyggelig å få noen kvalitetsdager sammen.

Nå er imidlertid alt fokus rettet mot NM maraton! Oppfordrer alle som har lyst på en søndag i Oslo, til å ta turen for å heie på nesten 16 000 løpere. Jeg hadde satt stor pris på solid heiagjeng! :)

søndag 18. september 2011

En ny trippelseier i boks!

I går løp jeg og nesten 10 000 andre mennesker et av løpene i Birkebeinerarrangementene. Strålende sol, nesten vindstille og god temperatur satte flotte rammer for løpet. Grunnet regn, regn og atter regn i sommer, var årets løype noe forandret etter ca 7 kilometers løping. Løypelengden ble dermed over 2 kilometer lenger. Den nye løypa var utrolig fin og den skilte kanskje mer enn den opprinnelige løypa. Terrengpartiene var nesten mer krevende, men gode grusveier førte til at snittfarten ble raskere. Dette er jo en klar fordel for de som løper en del og har et godt løpesteg. Tror flere av deltakerne har vondt både her og der etter årets løp. Høyere fart og hardere slag mot beina, resulterer i gangsperre hos mange.


                                      Bildet er hentet fra kondis.no....

For min del var gårsdagen ikke noe superdag. Kjente det allerede på oppvarmingen at beina var tunge og at kroppen ikke var helt med på notene. Hvorfor det var slik vet jeg rett og slett ikke, men jeg kan ikke ha superdag hver dag nå heller :) Starten vår, kvinner elite, gikk klokka 11.05. Det var stort og godt startfelt. Hadde som mål før start og kjempe om topp 3 totalt. Allerede fra start var det 3 løpere som skilte seg ut, jeg var en av de. Farten var ganske høy og jeg kjente jeg slet med å holde følge med Kjersti Karoline Danielsen og Inger Liv Bjerkereim Nilsen. På en vanlig dag tror jeg tempoet hadde vært fullt overkommelig. Jeg sakket av litt på farten for at syra ikke skulle få alt overtaket på beina mine. Tenkte at det var nok av kilometer igjen for å gjøre mitt løp. Av erfaring er noen dager tunge i starten og at det løsner litt etterhvert. Heldigvis begynte jeg aldri og tenke negativt, men fant en OK flyt og holdt egentlig jevnt bra tempo.

Etter ca 30 minutters løping stod Inger Liv sammen med mamma og pappa ved passering etter Spiten. Hun hadde snubla og kjørt kneet inn i en stein. Hun måtte desverre bryte. Beinet hadde hovnet opp til det dobbelte og haiket med mine foreldre ned til Lillehammer. Det var synd, for Inger Liv hadde virkelig dagen og kunne ha utfordret gårsdagens vinner, Kjersti Karoline.

Herfra og inn var jeg aldri truet bakfra og samtidig hadde jeg ingen mulighet til å ta opp jakten på vinneren. Beina og kroppen ville rett og slett ikke løpe fortere. Sånn er det bare, noen dager er bare pill råtne der hverken teknikk eller steg er gira på å gjøre det hodet vil.


                                      Bildet er hentet fra kondis.no

Den nye løypa var etter min mening mer publikumsvennlig. Har aldri sett så mange ivrige langs løypa som var der for å lage liv. Dette setter vi som løper utrolig pris på og gjør at motivasjonen stiger noen hakk.
Selv om min dagsform ikke var noe å rope hurra for, ble det 2.plass totalt blant damene. Hadde håpet og trodd at jeg kunne være nærmere vinneren, men da må kroppen spille på lag.
Samtidig var jeg egentlig aldri truet i forhold til å vinne Birkebeinertrippelen totalt. Dermed var 2 av målene før start nådd - godt fornøyd med det!

Intervju jeg gjorde i går, kan leses på disse linkene:

Langrenn.com:   http://www.langrenn.com/myhre-innfridde-forventningene.4960612-1743.html

Kondis.no:  http://www.kondis.no/myhre-og-post-trippelvinnere.4960602-127699.html

Håper på en bedre dag neste helg, NM i maraton i Oslo. Jeg gleder meg!                  

mandag 12. september 2011

Hallingløpet - fint løp i høstfjellet!

I går tok jeg turen opp til Golsfjellet, nærmere bestemt til Oset hotell. Det regnet kraftig da jeg, mamma og pappa satte oss i bilen hjemme i Hunndalen. Vi hadde ikke kjørt altfor lenge før det begynte å lysne og det ble oppholdsvær. Ved ankomst Oset var det flotte forhold, dog litt vind, men ikke regn. Håpet var at det skulle holde seg slik.



Hentet startnummer og sjekket løypekartet. Da det var ca 30 minutter igjen til start kom det en skikkelig regnskur. Med sterk vind i tillegg ble det skikkelig surt å varme opp, men med flere lag Craft klær ble jeg god og varm.
Starten gikk og 47 løpere la i vei i forholdsvis frisk fart. Regnet avtok og sola tittet fram.
Løypa var rett og slett flott. Flere kilometer med varierende stigning i starten, som virkelig sprengte feltet. Da vi kom opp på toppen etter Guriset var det fine stier, tidvis krevende teknisk, men utrolig moro hvis en fant flyten. Terrenget var kupert slik at det var å holde jevn fart og presse på skikkelig i de sugende motbakkene.
Kilometerne fløy fort unna og plutselig var vi på toppen av slalombakkene som vi skulle løpe rett ned. Her var det bratt, glatt og sleipt. Da vi (endelig) var nede løp vi på veien retning Oset, før siste delen på sti.

For andre som lurer på om de vil delta ved en senere anledning vil jeg si at det bare er og melde seg på Hallingtrippelen neste år. Alle tre arrangementene er veldig bra, både med tanke på arrangørstab, trasèvalg og naturopplevelser. Løpet er iallefall perfekt trening til Birkebeinerløpet.

For de som lurer på resultater osv, sjekk ut: http://hallingtrippelen.no/

Jeg hadde gode løpebein og hadde ikke altfor mange mannfolk foran meg på resultatlista. Ingen vondter, takket være, supermannen - Ole Henrik Evensen som tar vare på beina mine. Nå er det bare å glede seg til neste helg :) Prøve å få litt overskudd - det er faktisk det vanskligste jeg gjør...

lørdag 10. september 2011

Siste del av Hallingtrippelen i morgen - jeg er klar!

I morgen går Hallingløpet av stabelen på Golsfjellet. Det er siste delen av Hallingtrippelen med start og mål på Oset hotell.
Løpet har en lengde på 15 kilometer og i følge arrangøren går mesteparten på sti. Noen innslag av grusveier håper jeg det også blir. Uker med mye nedbør har jo gjort at terrenget er rimelig vått og gjørmete. Regner med at det blir litt klinete i morgen også, men det har blitt en vane.

Jeg gleder meg stort til å løpe konkurranse igjen. Føler formen er på gang etter forkjølelsen og fikk en god bekreftelse under onsdagens Vind-dilt, selv med tunge bein etter mye trening. Har fortsatt med å trene mye og har nok ikke super bein i morgen. Håper likevel på en god og positiv opplevelse.



Jeg leder trippelen totalt og skal gjøre det jeg kan for å dra den i land. Dette kan jo bli den første av 2 trippelseire på 1 uke. Neste helg skal jo Birkebeinertrippelen avgjøres. Der også leder jeg jo. Så det blir noen spennende konkurranser og uker framover!

Blir en rolig kveld på meg i dag. Ronnie kom hjem fra Østerrike og Tyskland tur før i dag. Da slipper jeg og snakke til meg selv om kveldene :) Har også blitt ferdig med ukas bikkje-passer jobb også. Mamma og pappa kom brune og fine hjem fra Kroatia. Så nå tar jeg helga med god samvittighet!

God helg!

søndag 4. september 2011

Birkebeinerrittet, halsvondt og hundepasser!

Det er allerede gått 1 uke siden Birkebeinerrittet. Et ritt som for min del gikk over all forventning. God temperatur og oppholdsvær møtte oss på Rena lørdag morgen - heldigvis! Hadde ikke orket en reprise fra det kalde rittet i 2010. Bra bein og et offensivt hode, gjorde at jeg kom med i ei god gruppe før Skarmstadsætra. Litt irritert er jeg, at jeg ikke satsa mer og kanskje kunne blitt med i et enda bedre felt, men shit au... Brukte hodet og la meg bak i feltet og fikk ei god reise. Brukte min forsè i motbakkene og tok drajobben der. Følte meg bra hele veien og ble egentlig aldri ordentlig sliten. En veldig OK følelse å komme i mål på tiden 3.28.39. Det er ganske nøyaktig 30 minutter raskere enn året før, 3.plass i klassa og 15.beste dame... SUPERFORNØYD! Ved summering av trippelen etter 2 konkurranser leder jeg nå med nesten 5 minutter. Det skal bli artig å løpe den 17.september.

Natt til tirsdag denne uka våknet jeg med tidenes halsvondt. Det satt i helt til torsdag og med påfølgende potte-tett nese var formen heller laber. Trening har det derfor blitt så som så med, men det skader vel heller ikke med noen rolige dager.
Fredag følte jeg meg heldigvis ganske mye bedre og trente 2 rolige økter.

I går, lørdag, prøvde jeg meg med en kort hardøkt med løpesko. Gikk sånn helt greit, men bestemte meg for at den planlagte konkurransen i dag på Totenåsen skulle foregå uten meg. En dag til med rolig trening var det jeg trengte.

I morgen er jeg fit for fight med en hardøkt på rulleski. Skal bli godt og få kjenne litt på syra igjen.

Fra i går har jeg vært matmor for bikkja til mamma og pappa. Et stort kapittel for seg selv. Makan til stabeist og bortskjemt gutt skal man lete lenge etter. Depper og er misfornøyd når far og mor er borte. Da er det bare å sette alle kluter til for å prøve å gjøre det beste ut av det. Gi litt ekstra kos og brødskive med leverpostei servert bit for bit. Bikkjer er rare dyr, men jammen er de trofaste.
Nå er det dags for middag for 2- og 4-beinte. Deretter blir det et dilemma på hvordan jeg skal få ut bortskjemtklumpen på luftetur i dette regnet før det er sengetid.

Jaja...alt ordner seg! Skal oppdatere hvordan det går med både treninga og hundepass-prosjekt. Godt med litt spenning i hverdagen! :)

PS: Må få gratulerer "den gule fare", samarbeidspartneren min Mr. Fosheim med knalltid i Birken! 3.05 står det stor respekt av!