TAKK FOR DET GAMLE OG GODT NYTT 2013!

Dette året har gått rasende fort. Mange oppturer og mange gleder!

Det nye året kommer til å bli veldig spennende. Nå har jeg ladet batteriene godt på hytta. Masse god mat, lange gode netter (litt underskudd på søvn den siste tiden), herlige skiturer og kos med familien. Eneste som mangler er vel Ronnie. Har mistet tellinga på hvor mange nyttårsaftener jeg har feiret uten han. Lurer på om det er 4 eller 5 stykker nå. Akkurat denne tiden synes jeg det er litt kjip at han er mye borte. Jula blir travel og hektisk. 8 dager går forferdelig fort når alle familiemedlemmer og slekt skal besøkes på noen få dager. Alene tid blir det ikke mye av.

I morgen smeller det i gang med et helt nytt opplegg. Ny klubb og ny trener, treningsopplegg med store forandringer. I det nye året venter mange fine konkurranser og spennende utfordringer. Jeg er klar for å gi 110% og hver dag skal brukes godt.

Godt nytt år til alle!

2012 EN REAL OPPTUR! 2013 MED STORE FORANDRINGER!

Vi går inn i de siste dagene for dette året. Jeg ser tilbake på 2012 med et smil. Både i kropp og sinn har jeg hatt et godt år. Resultatmessig har dette året kanskje vært det beste - iallefall sett med løperøyne.

Siden mai måned har min satsing rettet seg mer og mer mot løping. Mesteparten av min trening har foregått med løpesko på beina, men med langrennstrening som innhold (mye pga manglende løpetrenings-kompetanse). Mange lange turer i skog og mark. Motbakkeintervaller og generelt lavt tempo på mange av treningsøktene. Sykkel har jeg brukt nå og da, samt at jeg deltok i 5 konkurranser på 2 hjul. Rulleski har blitt benyttet 5 turer. Pr.dags dato har jeg rørt skiene 12 økter, derav 5 konkurranser.

Av konkurranser vil jeg nevne dette av resultater:

# Min tredje Birkebeinertrippel-seier på rad - HISTORISK!
# NM gull maraton med ny pers på distansen: 2.44
# Totalseier halvmaraton på Valdresflya med ny pers på distansen: 1.14
# Løpt mine første 10 km konkurranser. Bestetid: 35.40

Kunne ha ramset opp så mye. Det har vært mange konkurranser i år og jeg har deltatt i veldig mye. 4 maraton på en sesong sier vel litt og i september måned hadde jeg vel i overkant av 85 km løpekonkurranse. Kjente de godt og i den siste konkurransen ble det real bråstopp!

Som sagt har året 2012 vært veldig bra! Stabilt godt!

2013 kommer til å bli enda bedre- håper jeg! ALT ligger tilrette for at det skal bli bra. Jeg har nå satt meg ned og tatt et valg. Et valg jeg er stolt av og veldig motivert for.
Skiene blir bortprioritert. Løpesko blir det som gjelder. NY KLUBB OG NY TRENER!

JACK WAITZ blir treneren min framover. Jeg ser så fram til å få et opplegg. En som kan klare å styre min iver etter å trene, en jeg kan stole på og en som skal få meg til å bli en bedre løper.
Sitat Jack etter å ha lest min treningsdagbok: "Jeg fikk ikke hakeslipp, Marthe - for jeg var vel litt forberedt, men at du har mye å gå på og store forbedringspotensialer, det har du". Ja, jeg har trent MYE. Egentlig litt uten mål og mening. Treningsgal person som nå skal lære å lytte til kroppen og andre. Jeg har virkelig nå satt meg et mål om å bli bedre og nå går jeg 100% inn for å bli en løper som kan representere Norge i framtidige mesterskap.

Alle distanser skal forbedres. Det blir store omveltninger i treninga, jeg skal lære meg å hvile og å starte i konkurranser med overskudd. Jeg tror og håper med nytt opplegg at tidene kan senkes betraktelig på de fleste distanser. Grunnen i bånn har jeg, nå skal jeg begynne å høste av det med RIKTIG trening.

NY KLUBB blir Sportsklubben Vidar. De har kompetanse. En drøss med gode løpere og treningskamerater. Samlingsopplegg og en iver i klubben til å prestere. Jeg ser så fram til alt dette nye og må innrømme at det dirrer i kroppen etter å komme i gang.

Jeg skal gi jernet når jeg skal gi det, og legge alt jeg kan i det for å bli en bedre idrettsutøver. Mat, restitusjon, trening, søvn, hverdagen - ALT skal bli bedre.

CRAFT er med meg videre, ADIDAS er med meg videre, SPONSORENE mine er med videre. Det setter jeg så stor pris på! Nå kan 2013 bare starte, for jeg starter på en ny reise som kan bli riktig så bra, bare jeg vil nok selv - og det vil jeg NÅ! Dette er en sjanse jeg bare får en gang i livet!

Følg med videre om dere vil! Samlinger, treningsøkter osv vil komme her.
27.desember går turen inn til Oslo for et møte med Jack på Vidar-kontoret. Da blir papirer i orden og jeg kan med hånda på hjerte si at jeg går inn for å bli den beste MEG!

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

PS: Tusen takk til Anders Braastad som bruker av sin fritid på å hjelpe meg med et spennende opplegg rundt hofter og bein i riktige posisjoner.... samt de andre som trener sammen med meg og holder meg med selskap da Ronnie er på farten - TUSEN TAKK!  

Nå er det dags...

Ja, i morgen starter årets værste periode.... Ronnie starter sin reising med skilandslaget som glisjef. Derfor vet dere hvor dere skal henvende dere hvis de norske løperene har for dårlig gli i sesongen...:)

Årets skisesong er en av de værste faktisk. Det er mesterskapssesong og derfor innebærer det flere lengre perioder borte.
Når han reiser i morgen blir han borte til mandag 3.desember. Ny reise venter fra onsdag den 5.desember. Denne gangen går turen over dammen til Canada. Hjemreise blir det ikke før tirsdag den 18.desember. Da er det jo faktisk straks jul og litt julefeiring med familie på begge sider. En hektisk tid da alle skal besøkes i løpet av noen få dager. Avreise Tour de Ski er jo den 27.desember, så den lange julefeiringa blir det ikke.

Jeg får prøve å holde fortet flytende her hjemme. Det innebærer mange dager hjemme, mange middager som skal lages alene og mange netter alene. Det skal også sies at jeg mister en veldig god treningspartner.

Ronnie har laget noen leveregler for meg og de skal jeg prøve å holde. Det er ikke alltid like lett da jeg føler at jo mere jeg gjør - jo, raksere går tiden. Jeg HATER dødtid og stille stunder.

Derfor er Ronnie sine regler disse:

# Ikke trene meg i senk, men trene smart!

# Ikke jobbe meg ihjel med skole

# Ikke jobbe for mye på Intersport - det vil si at det ikke skal gå utover hvile og skole...

# Sove minst 6 timer om natta

# Hvile mellom slaga og restituere godt

Så får jeg bare starte med dette fra dag en og holde hodet høyt hevet. Heldigvis går jo tiden så fort nå, at kalenderen viser 1.april før enn man aner og en NY vår. Det gleder jeg meg til!

Jeg satser på at Kai passer godt på Ronnie i smøretraileren denne vinteren. Lykke til alle mann! Jobb som bare det, men husk at det er lov for dere også og ta en hvil!

Her er det STORE muligheter for å handle perfekte julegaver fra CRAFT!!

Her burde alle se muligheten til å starte julegave handlingen. CRAFT har verdens beste klær til trening. Her får du utrolig mye klær for pengene.

LØP OG KJØP!!

Hjemme nå, men snart på vei igjen!

Det var så utrolig artig å få være med den norske gjengen på Nordisk terrengløp. Flotte utøvere og gode ledere. Jeg storkoste meg!

Vi reiste til København på fredag. Løp gjennom løypa. Den var fin og sånn passe krevende. Personlig kunne jeg ønsket meg en noe tøffere løype, men man kan ikke alltid få det som man vil.
Hotellet vi bodde på var bare 400 meter fra starten. Perfekt!

Lørdag morgen var vi ute på en luftetur sammen med hovedleder for oss jentene, Jack Waitz. En fantastisk flink herremann som virkelig kan det han driver med. En slik person det er lett å komme i kontakt med og som gladelig deler sin kunnskap.

Starten for oss jentene gikk kl 13.10. Hadde fryktet at ventetiden for å løpe ble lang, men tiden fløy - takket være godt selskap. Vi jentene hadde det helt supert sammen :)

Løypa vi skulle løpe var 7,5 km. Underlaget var gress og løv, mye løv. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg skulle være med teten så lenge det gikk. Det var et relativt stort felt, derfor var det lurt å komme seg ut kjapt for å slippe trafikk. Det fungerte greit. Jeg synes det gikk veldig lett i starten og farten var ikke uoverkommelig høy. Vi norske dominerte i teten. Inspirerende!

Jeg løp et jevn løp, ikke det beste jeg har gjort i år, men helt OK. Manglet litt fighting spirit og den gode følelsen på å bare løpe, løpe og løpe. Teknisk følte jeg at det fungerte greit. Jeg fikk til å løpe avslappet og raskt på flatene og holde steget oppe så å si hele veien.

Her på bildet over er jeg sammen med Veronika Blom som ble nummer 3 og den svenske jenta som ble nummer 2. Jeg var så absolutt godt med - lenge.

 

På bildet over er jeg skikkelig stiv. Den siste bakken krevde sitt og på en dag da ikke alt var maks er det vanskelig å få ut det absolutte beste. Det endte med en godkjent 11.plass i Nordisk. Det var drøye 40 sekunder opp til vinneren - en dansk jente. Det positive, mest positive var tidsdifferansen. Den var helt overkommelig og veldig positivt at jeg aldri har vært nærmere de norske jentene på en så "kort" distanse. Det kommer seg og jeg har tatt et stort steg i år.

Resultatene for oss norske løpere var veldig bra. Det ble 1 sølv, 3 bronse, 3 lag gull og 1 lag sølv. Bedre kan det nesten ikke gjøres. Det frister så absolutt til gjentakelse med det å få representere Norge i løp utenlands.

Jeg gleder meg noe helt enormt fram mot det som venter. Jeg skal få så utrolig god hjelp til å bli en bedre løper. Den beste av den beste skal få løpinga mi mot nye høyder. Ja, jeg skal gjøre treningsjobben selv, men jeg skal få mer plan og struktur på det hele. Hjelp til teknikk og råd på veien. Jeg kan nesten ikke vente med å sette i gang. Nye mål skal settes og nye mål skal vinnes. Mesterskap deltakelse om 2 år? Kanskje det? Jeg skal løpe mye i vinter, men fortsatt gå på ski.

Nå pakker jeg jo baggen full av deilige CRAFT klær og setter snuta mot Beitostølen. Det er et lite skirenn der som blir arrangert i helga. Jeg er ikke forberedt, men klarer ikke holde meg unna :)
Adidas joggeskoene skal med. De skal brukes de og!

Her er et bilde av det fantastiske Team Fosheim. Vi løp Rakt Upp. Et motbakkeløp med start på Fagernes lørdag den 3.november. Flott arrangement og et godt løp. Det er Mr. Fosheim selv, Eivind, som står ytterst til høyre på dette bildet, som innkalte oss til dyst. Det takker jeg for og jeg setter stor pris på støtten fra Fosheim Sag og Høvleri.

Alle bilder fra Nordisk er hentet fra Kondis.no

Skal løpe for Norge for første gang!

Forrige uke fikk jeg en telefon fra Norges Friidrettsforbund. Jeg er uttatt til å løpe Nordisk terrengløp i København 10.november. Distansen vi skal løpe er 7,5 kilometer.

Dette blir mitt første løp med NORGE på ryggen og den første turen sammen med gjengen fra Friidrettsforbundet. Det er Jack Waitz som skal være hovedleder for oss jentene.
Jeg gleder meg masse. Det skal bli kjempe gøy og en helt ny opplevelse.

Derfor blir de neste dagene viktige. Jeg må trene bra og smart. Hovedoppgaven min blir på å skaffe overskudd. Noe jeg er elendig på....men skal gjøre mitt beste. Jeg vil ikke reise til Danmark bare for å delta, men jeg vil gjøre det bra. Samtidig som at det er en individuell konkurranse, blir de 3 beste fra hver nasjon rangert i en lagkonkurranse. Der har jeg lyst til å være med. Samtidig er Nordisk uttak til Europamesterskap i desember. Det frister å gjøre en god figur og bli vurdert til videre oppgaver.

Dette medfører imidlertid at åpningsrennene på Beito blir ekstra spennende. Jeg kommer til å få minimalt med skigåing før de første rennnene... Planen er å gå første skitur førstkommende søndag. Dagene før avreise til Danmark blir brukt til rolige skiturer, men hardøktene blir utført på beina. Så får jeg reise til fjells rett etter ankomst Norge igjen og ta 2-3 hardøkter på ski, før det da blir skirenn fredag den 16.november.

Har aldri vært så dårlig forberedt til skirenn noen gang før. Med 8 rulleskiturer i år - ingen hardøkter, kan resultatet på Beito bli katastrofalt dårlig, eller kanskje det motsatte - veldig bra. Med dette mener jeg da at med ambisjonene lagt langt, langt ned, kan jeg stille på startstrek uten resultatmål og med senkede skuldre. Kan jo sjokke kroppen med skirenn og få et resultat jeg da blir fornøyd med? Eller er dette bare en ønskesituasjon? Tiden vil vise.... Først skal jeg trene smart, men tanke på Nordisk terrengLØP og gjøre mitt absolutt beste.

NÅ LØPER VI! Bryr meg ikke å løpe i nesten 20 centimeter nysnø. Krydrer bare treninga det og gir litt ekstra kraft i frasparkene. I morgen venter en god hardøkt med de lokale hardhausene her hjemme. Heng på!

Her er de jeg skal reise sammen med til Danmark:

Kvinner jr. (4.5 km)
Navn	Klubb
Heidi Mårtensson	Modum
Ida Meli Narbuvoll	Ren-Eng
Elisabeth Angell Bergh	Haugesund
Marthe Olsen	Selsbakk
Ingvild Sangesland	IL Vindbjart
Aurora Dybedokken	Tyrving
Menn jr. (6 km)
Ferdinand Kvan Edman	Sturla
Sindre Løchting	Orion
Jørgen Frost Bø	Ull/Kisa
Magnus Sirnes Hjellum	Haugesund
Erik Udø Pedersen	Holum
Kristian Tjørnhom	Kvinesdal
Sander Sekkingstad Terum	Aurland IL
Kvinner senior (7.5 km)
Karoline B.Grøvdal	SK Vidar
Veronika B. Blom	SK Vidar
Ingeborg K. Lind	Gular
Kirsten Marathon Melkevik	Gular
Karianne Grefsrud Søfting	SK Vidar
Marthe Katrine Myhre	Gjøvik
Menn senior: (9 km)
Urige Buta	Haugesund
Ørjan Grønnevig	GTI
Eirik Gramstad	SK Vidar
Marius Vedvik	Gular
Johan Bugge	Eidsvåg
Asbjørn Ellefsen Persen	Tjalve
Øystein Sylta	SK Vidar

Jeg løper fortsatt!

Mye har skjedd siden forrige innlegg og mange løp har blitt løpt. Nå skal jeg prøve å oppsummere litt i korte ord for dere som er interessert.

For å ta det første først. Oslo maraton med innlagt NORGESMESTERSKAP gikk bra og jeg innfridde mitt mål for sesongen. Jeg løp under det tidskravet jeg hadde satt meg før sesongstart. Min tid ble 2.44.43 og det holdt til første plass i løpet og en ny norgesmestertittel. Den andre på rad! Jeg hadde en god dag i Oslo og jeg lå an til en tid på 2.41-2.42 helt til det gjenstod ca 4 kilometer. Da ville ikke beina være med på kjøret lenger og jeg måtte slippe den gode gruppa jeg hadde løpt med fra start. Jeg mistet 2 drikkestasjoner, den ene ved passering 25 kilometer og den andre ved passering 30 kilometer. Dette gjorde at jeg ikke drakk mellom passering 20 og 35... Dette var nok noe avgjørende for den manglende piffen mot slutten.
Allikevel hadde jeg gode bein og en flott tur gjennom Oslos gater denne lørdagen i september, tross noe kaldt vær og mye vind.

                          Bildet er hentet fra bloggen til Frode Monsen: http://frodemonsen.blogspot.no/
Helga etter Oslo Maraton deltok jeg i NM terrenløp på Ås. Det å si at jeg deltok er helt riktig, for noe mer å skrive om dette løpet er det rett og slett ikke. På morgenen var jeg overhodet ikke klar for å hverken trene eller konkurrere den dagen, men jeg er ikke lett å stoppe....
En forferdelig opplevelse - nesten flaut, men jeg deltok da. Jeg burde innsett det på forhånd at det å konkurrere for 5. helg på rad og med en maraton helga før, er idiotisk. 85 løpe-kilometer i konkurranse på 5 uker er IKKE å anbefale....

Lørdag 13.oktober stod jeg på ny på startstreken. Furumomila ved Vikersund stod i terminlista. Samtidig var dette et av løpene som var uttaksløp for Nordisk i terrengløp senere i høst. Et løp jeg har lyst til å bli tatt ut til...
Jeg var veldig usikker på formen før start, samtidig som at jeg aldri har løpt 10 kilometer i konkurranse før. Derfor var det en god del sommerfugler i magen før start. Kl 14 gikk starten. Da hadde jeg allerede hatt en god løpeøkt på morgenen og reist de 2 timene til startstedet. Feltet hadde god fart ut fra start og jeg var greit med de første 3 kilometerne. Etter det fikk jeg kjenne på at jeg ikke har den farten i kroppen som trengs for å løpe i samme tempo som de beste på denne distansen. Heldigvis kom jeg meg igjen på slutten og tok innpå en del. Jeg ble nummer 6 på tida 36.25. Høy puls, men ikke helt fornøyd med beina denne dagen. Med mer trening på dette nivået og endret treningsopplegg er mulighetene store for å senke farten på de korte distansene.

                                                          Bildet er hentet fra Kondis

Nå i helga løp jeg kanskje det siste løpet for sesongen (hvis det ikke blir noe Nordisk). Det har vært en lang sesong, der mitt første løp var i slutten april. Etter Oslo maraton har både kroppen og hodet falt ned i en liten bølgedal. Allikevel er det jo kjempe artig å konkurrere.
Hytteplanmila samlet i år et rekordstort og et veldig sterkt startfelt. De fleste beste norske løperne var på start, samt noen gode svensker. Løypa vi løp er kjent for å være en løype det går an å sette personlige rekorder i. For å være ærlig var jeg hverken gira eller nærvøs før start. Egentlig bare daff og umotivert. Mye pga regnværet som denne dagen bød på.
Løpeøkta på morgenen var også av det tunge slaget.
Jeg var med noen av de andre jentene i sraten, men slapp en etter en. Ikke pga at det gikk tungt eller for fort, det fantes ingen fighting spirit i mitt hode. Jeg løp jevnt, men ikke fort nok. Pulsen var laber og det ble bare sånn halvveis alt. Ved passering mål var jeg nummer 7 på tida 35.40 (sånn ca)....
Litt skuffet, men ikke mer enn at det var glemt på turen hjem. Det var bare dagen da ikke ting fungerte.

De siste løpene bærer preg av at en lang konkurransesesong går mot slutten og at en ny er på vei. Jeg skal gå litt på ski i år og få med meg de viktigste happeningene. Selvfølgelig skal jeg klare å mobilisere både krefter og god lyst hvis det byr seg et løp i november med navn, Nordisk terrengløp.

Nå ser jeg imidlertid fram mot noen helger uten konkurranseprogram og noe jeg må ut på. Det skal bli godt. Denne sesongen har vært over all forventning og jeg ser med iver og lyst mot neste sesong allerede. Jeg skal trene godt i vinter. Tidene skal ned på alle distanser. Håpet er å få løpekyndig hjelp til både et treningsopplegg og teknikk. Nye mål har blitt satt og nye mål skal jobbes mot. Jeg setter alle kluter til og som et konkurransemenneske jeg er, så blir det både svette, noen tårer og kanskje litt blod... :)

Tusen takk for støtten dere har gitt meg denne sesongen, både familie, venner, SAMARBEIDSPARTNERE (dere er GULL-VERDT), Ronnie og andre. Dere gir meg inspirasjon og ekstra glede ved alle de tilbakelagte kilometerne.

Ting har som dere vet, ikke alltid vært like lett... Her var TV2 og Ernst A.Lersveen på besøk...
http://www.tv2.no/sport/ovrig/fra-30-kg-til-norges-beste-maratonloeper-3899519.html

Sånn har livet vært, men nå har det snudd...

                                                          Bildet er hentet fra Kondis

Jeg er klar for NM i maraton!

Hurra!!! Jeg er klar! Leggen fungerer og har oppført seg bra denne uka. Hevelsen jeg hadde er gått ned og det er bare å trå til på lørdag.

Gjennomførte en god hardøkt i går, så nå er det bare å kose seg fram til starten på Rådhusplassen i Oslo kl 10.25, lørdag 22.september.
På ønskelista mi står det fint vær, men egentlig så betyr vær og vind veldig lite for meg når jeg løper. Fint vær ønsker jeg meg mest for alle de som ser på - publikum. God stemning hjelper alltid på. Da det begynner å røyne på for oss som løper maraton, er publikum veldig gode å ha.

Jeg har et mål for helga, det er et mål som ikke handler om andre - det står kun på meg selv. Jeg vil ikke være 100% fornøyd om jeg ikke løper fortere enn min personlige rekord på 2.45. Plassering bryr jeg meg lite om, for det kan jeg ikke bestemme over. Det handler da om mine konkurrenter.
For første gang på en maraton er jeg innstilt på å bli skikkelig sliten. Derfor skal jeg ikke ha energi eller bein til å løpe meg ned etter å ha krysset målseilet. Det høres kanskje brutalt ut, men det er åpenbart noe jeg ønsker å gjennomføre.

Så jeg har en oppfordring til alle jeg kjenner og ikke kjenner om å ta turen ned til Oslo på lørdag førstkommende. Vi løper en kjempe fin løype 2 ganger, der mulighetene for å se oss flere ganger pr. runde er tilstede.

Kom, kom! Jeg gleder meg til 42 fine, innholdsrike og kjempende kilometer.  

En historisk seier!

I går ble siste del av årets Birkebeinerarrangement gjennomført. Birkebeinerløpet på ca 20 km i helt ny trasè. 16 av årets 20 km gikk på sti, resten var grusveier - det vil si et ordentlig terrengløp.

Siden forrige helg har jeg slitt med en meget vond legg. Problemet har vært et senefeste der stortåsena fester seg til leggen. Det har vært og er fremdeles veldig betent. Såpass betent at treninga denne uka har foregått med rulleski på beina. Mange timer rein pigging har det blitt. Leggen er av dobbel størrelse og forferdelig vond. Spesielt med nedoverbakkeløping.

Skaden oppstod under forrige helgs Hallingløp. Mot toppen av en slalombakke, ble leggen plutselig skikkelig vond og veien ned mot mål ble smertefull. Derfor har jeg vært veldig usikker på gårsdagens Birkebeinerløp. Har på en måte ikke trodd at jeg skulle klare å løpe det og forberedt meg deretter. Løp en intervall noen dager før løpet for å teste og det gikk helt OK. Tørte ikke løpe full fart og kjente etter ved hvert eneste tråkk. Litt vondt, men det var til å leve med. Fredag tok jeg en langtur på rulleski. Fortsatt usikker på å løpe dagen derpå.

Sjelden har jeg vært så lite gira på å løpe fort under en konkurranse som jeg var i går. Jeg var livredd for at det skulle gjøre for vondt og at neste helgs løp skulle gå fløyten. Så kort oppsummert var gårsdagens konkurranse elendig gjennomført. I starten tok jeg teten, men med lettsko som egner seg best på vei, ble feste i motbakkene fra start altfor dårlig. Med en legg som var hoven/stiv og med nok "spinning" på stiene, ble farten laber. I nedoverbakkene løp jeg helt håpløst dårlig og innså at Veronika Blom, Ragnhild Kvarberg og Heidi Mårtenson bare måtte få løpe. Da vi omsider kom inn på grusveien etter passerieng Sjøseterveien fikk jeg imidlertid opp farten ganske så bra og tok raskt igjen Ragnhild. Fikk etterhvert se ryggen til Heidi og tok inn henne også. Lå da som nummer 2 i løpet og så at Veronika ikke var langt foran. Det tok ikke lang tid før vi nesten var samlet, men de siste 3,5 km var det først et strekke med bratt nedoverbakke på sti med relativt mye gjørme. Jeg klarte rett og slett ikke å løpe, skoene slapp underlaget på hvert steg og i frykt for at leggen skulle bli vond satte jeg ned farten. Veronika og Heidi forsvant i raskt tempo nedover. Veronika som den hvasseste og fikk med det en god luke.
Veronika vant årets løp med et minutt på Heidi og jeg noen sekunder bak der igjen.

Det de fleste var mest spente på var om jeg klarte å vinne trippelen for 3.året på rad. På en vanlig dag var jeg sikker på at det kunne være mulig å ta seieren, men med det løpet jeg presterte i går var jeg rimelig spent på om det gikk å hente inn de minuttene jeg lå bak. De jentene jeg kjempet mot er godt trente jenter og verdige vinnere begge 2. Underveis i løpet fikk jeg gode tilbakemeldinger i forhold til Mari Brox. Derfor var det bare å vente på Berit Gjelten som startet 35 minutter bak kvinner elite. Hele tiden så vi hennes passeringstider i forhold til mine. Det mest utslagsgivende, var strekket mellom Mesnasaga og Kroken. Her løp jeg tydeligvis fort i forhold til mine konkurrenter.

Berit Gjelten kom i mål drøye 2 minutter etter min totale trippeltid og derfor kunne jeg strekke armene i været og konstatere at jeg kan gi meg med trippelsatsinga med 3 seire på rad. Dette er det ingen som har klart før. Gøy det å være den første. Allikevel må jeg takke for den gode kjempinga fra både Mari og Berit. Skikkelig artig at det er så spennende til siste slutt.

Så alt i alt fikk jeg ganske bra betalt ut av sesongens dårligste løp. Løypa var fin, og jeg vet nå at terrengsko er redskapen man har på beina i en slik konkurranse. Så også 2 friske og raske bein! Utrolig hvor hemmet man blir av en slik filleting...

Så om 6 dager er det et nytt løp i Oslo. Jeg håper inderlig at hevelsen går ned. I dag er det ikke vondt, så det tar jeg som et godt - kjempe godt tegn. Nå må jeg bare ta meg selv i nakkeskinnet og ikke provosere det noe mer.

Uansett så blir det en lett treningsuke, mye lettere enn forrige uke. Helt etter planen for å løpe fort på den neste konkurransen. Nå har jeg iallefall begynt å glede meg. For nå vet jeg at jeg har kontroll på beinet og er ikke usikker på om jeg kan starte eller ikke...

Her er noen linker fra gårsdagens løp:

http://www.langrenn.com/-de-sier-jeg-skal-selge-skiene-mine.5090977-1743.html

http://www.kondis.no/veronika-blom-vant-i-debuten.5090990-127676.html

http://www.oa.no/sport/article6237819.ece

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.8323506

http://www.skiaktiv.no/artikkel/2613/trippelvinner-med-store-ambisjoner.html

Hallingløpet og gode treningsdager på hytta!

Vi er kommet fram til en hektisk konkurranseperiode. Flere helger på rad kommer det viktige løp. Derfor var det utrolig godt å få noen dager på hytta forrige uke. Frisk og klar luft. Sola viste seg hver dag, men samtidig var det en sur vind. Torsdag 6.september, kom denne sesongens første snø. Altfor tidlig spør du meg!
På denne tiden av året er fjellet det beste stedet å være. Fine høstfarger og tørre stier. Treningstimene bare flyr av sted i slike omgivelser.

Ronnie viser stadig stigende løpeform og det gir meg ekstra kick i å henge på han på intervallene. De går raskere og vi kommer lengre, sammenliknet med før. Vi har også løpt noen fine rolige langturer. Rulleskiene har også blitt brukt litt innimellom. Kjenner nå at beina har godt av enda mer variasjon.

På søndag løp jeg Hallingløpet. Det er et 15 km langt terrengløp med en kjempe fin trasè. Desverre er det altfor få folk som er med på denne konkurrasen. Den fortjener så mye mer! I år var de også heldige med været. Sol og perfekt temperatur for løp. Jeg er veldig fornøyd med løpet. Ble nummer 2 av alle deltakerne i mål, kun 13 sekunder bak raskeste gutt. Samtidig var tida nesten 4 minutter bedre enn året før, og da syntes jeg at det var det beste løpet jeg leverte i 2011. Nå i år holdt jeg bevisst igjen de siste 4 km. Bekreftet med dette at kroppen og beina fortsatt er ganske bra.

Resultatet fra Hallingløpet er godt å ta med seg videre nå. Førstkommende helg står Birkebeinerløpet på programmet. Det frister med pallplass i løpet og seier i trippelen totalt, men det er mange sterke jenter på start og alt må klaffe for at dette skal bli en realitet. Jeg må rett og slett levere mitt beste av det beste!

Lørdag 22.september står årets siste maraton for tur. Stedet er Oslo og de har igjen fått tildelt NM. Målet er medalje og en ny persolig rekord. Hadde vært gøy å avslutte maratonsesongen med en tid godt under 2.45.
Allikevel ser jeg virkelig fram mot dette løpet. Håper på god steming og bein som bare flyr av sted :)

Etter dette har jeg også sett meg ut noen løp, men har ikke bestemt med 100% for hva jeg går for. Jeg må se an formen, overskuddet, beina og kroppen generelt. Har lyst til å løpe både NM terrengløp, Furumomila og Hytteplanmila. Så vi får se hva det blir til. Det som blir det viktigste er å ta et løp av gangen og å ha fokus på kun det!

Nå er Birkebeinerløpet i fokus!

ENDELIG FERDIG!!!!

Yes, jeg fullførte!

Lørdag 25.august er overstått og med det mitt 4. Birkebeinerritt. Heldigvis i flott vær. Et ritt jeg egentlig ikke synes noe særlig om. Mye på grunn av at jeg i år ikke har trent spesielt mye sykkel. En annen grunn er at jeg synes dette rittet er et mas både før og underveis. Da jeg sitter i over 9 mil med hjertet i halsen og håper at ingen kjører inn i noen eller får rittet ødelagt på en annen måte. Da blir følelsen og opplevelsen av hele konkurransen ikke helt i min komfortsone.

Derfor kommer jeg nå til å stå med 4 merker av 4 mulige for en stund. Jeg kommer til å prioritere det jeg er bedre på en stund og ikke stresse med disse konkurransene i sykkel. I år har jeg som sagt, nesten ikke trent sykkel. Det har blitt noen få treningsturer og 4 ritt.

Sykkel er dårlig kombinasjon med løp. Samtidig som at sykkel er en tidkrevende idrett å satse på.
Nå legger jeg derfor syklingen på vent en stund. Jeg kommer nok til å ta meg en treningstur da lysten er der, men å sykle Birken frister ikke nå med det første.

Resultatet i årets ritt ble helt OK. Hadde mål vært på toppen ved Storåsen hadde resultatet faktisk vært veldig bra, men fra Sjøsjøen til Lillehammer har jeg hverken tråkk, kraft eller tyngde nok til å henge med. På dette strekket taper jeg masse tid og mange plasseringer. Sånn er det bare og jeg vet at med mer trening hadde dette gått bra det òg.

Tida mi ble 3 timer og 32 minutter. Klarte å sykle jevnt, men ikke noe mer enn det. I forhold til trippelen har jeg en solid jobb å gjøre på løpinga, noe jeg er innstilt på å klare.
For framover nå, blir det LØP, LØP og atter LØP, krydret med en og annen rulleskitur.

Konkurransene står i kø utover høsten og det er mye artig å se fram til. Denne uka som vi begynner på kommer til å bære preg av mye god trening. Ser etter en mulighet for å løpe en 10 kilometer til helga og håper da å finne et løp i området.
Hver eneste uke nå blir fokus på hva som skal gjøre meg klar til både Birkebeinerløpet, maraton og diverse terrengløp. Satser også på å få med meg Hytteplanmila og Eggemomila. Det er 2 løp jeg har hørt mye fint om.

Så gleden av å ha fullført årets Birkebeinerritt gir meg nå enda mer energi på å løfte løpinga til et nytt nivå. Startet i dag med en god langtur i myra med mine Adidas XT4. Herlig å bli blaut, møkkete og godt gjennomsliten.

Håper mange fikk med seg intervjuet under Birkebeinersendinga i går. Gøy å være med på og med gode programledere blir ikke slike settinger skumle i det hele tatt.   

Nyt den siste uka i august!

Bli med da vel!

LØPETRENING/KURS HØSTEN 2012

med Marthe Katrine Myhre.

Bli med på løpetrening høsten 2012. Dette er et tilbud til ALLE, uansett nivå og mål med treninga. Møt opp for å motta tips og råd, slik at løpeturene kan bli artigere og «lettere».

Perfekt for Dere som vil komme i bedre form, løpe raskere i Birkebeinerløpet eller en av distansene i Oslo Marathon.

Hver enkelt vil få lære grunnleggende «løpeteknikk», få tips om effektive økter ALLE har tid til, økter som vil gi framgang på kort tid, nye treningsrunder og kanskje en ny treningsvenn.

Med deg på veien får DU et individuelt «treningsopplegg», som er lett å gjennomføre. Målet er at DIN løpetrening skal ta deg et steg videre. Ingen er i for dårlig form til å løpe, men med litt justering og kanskje litt mer bevisstgjøring, vil kanskje motivasjonen og kondisjonen bli enda bedre.

Kurset/treninga går over 4 kvelder. Der målet med første kveld er å se hva som kan bedres og få optimalisert treninga fram mot en eventuell deltakelse i Birkebeinerløpet/Oslo Marathon.

Treningsopplegget blir mottatt på mail onsdag 22.august.

 Treningskveldene blir på følgende dager, iført løpesko og treningstøy:

# TIRSDAG 21.AUGUST PÅ ØVERBY KL.18.00

# TORSDAG 30.AUGUST PÅ VIND KL.18.00

# TORSDAG 6.SEPTEMBER PÅ ØVERBY KL.18.00

# ONSDAG 12.SEPTEMBER PÅ VIND KL.19.00

Møt opp og ikke vær redd for at dette ikke er noe for deg. Her vil ALLE bli behandlet likt og motta et program etter DERES ønske/mål.

Samlet pris for opplegget er kr.1000 pr. deltaker.

Hver enkelt får mulighet til å kjøpe et par ADIDAS løpesko på INTERSPORT GJØVIK med rabatt på -500 kr.

Påmelding skjer på Intersport Gjøvik eller på mail til

post@gjovik.intersport.no

Husk å si fra om hva nettopp DU ønsker å bli bedre på og hva målet ditt er med løpetreninga. Samt tidsbruk og antall dager i uka du har lyst til å bruke på trening. Her regnes ALL trening inn i bildet (styrke, løp, sykkel, rulleski, saltimer på treningssenter osv).

BLI MED! Dette blir gøy og jeg lover framgang for ALLE!

Jenter, gutter, damer og menn fra 13 år og oppover…..

Da løpeskoene teller - mitt valg er ADIDAS!

Løpesko eller joggesko om du vil er viktig, uansett. Beina og føttene skal bære oss hele livet. Helt fra vi tar våre første skritt, til livet ebber ut.
En god løpesko utgjør en stor prosentandel i forhold til gleden av turen du tilbakelegger. Hvis skoen klemmer et sted, gir deg gnagsår eller at den rett og slett er en feil modell for deg, blir turen vond og lysten til å ta en ny tur blir mindre. Derfor brenner jeg for gode sko... Det er faktisk en av de viktigste grunnene for at nettopp du skal bli glad i å bevege deg, bruke kroppen og kjenne at du lever.

Etter mange år med trening og mange skopar utløpt, har jeg funnet MINE favoritter. Jeg legger vekt på MINE. Det er ikke slik at alle sko passer for alle. Vi er alle unike og ulike individer. Ingen av oss har like føtter. Derfor er det svært viktig at du finner dine favoritter og tørr å prøve litt forskjellig.

Stol på førsteintrykket av den skoen du prøver, det er ofte det som avgjør. En joggesko løper du aldri inn, slik du gjør med en pensko.

Pronasjon er fotens naturlige støtdemping
Løping er en svært monoton aktivitet. Hver gang du setter ned foten i et løpesteg, påføres foten et trykk på 3-4 ganger kroppsvekten. 300 kgs trykk om du veier 75 kg. 1000 ganger i løpet av en km. Dette hadde ikke beina dine tålt om de skulle tatt i mot hele trykket i en smell. Derfor møter foten underlaget i en så lang bevegelse som mulig og demper støtet. Denne bevegelsen kalles pronasjon.

Yttersiden av hælen er første kontaktpunkt med bakken. Etterhvert som mer av tyngden kommer på foten, dreier den mot stortåballen på innsiden. Bevegelsen har samme funksjon som når vi svikter i knærne etter et hopp – trykket fordeles over tid og alle fotens deler kan ta sin del av belastningen.

Når rotasjonen er for kraftig kalles det overpronasjon

Foten kastes for langt og for kraftig over mot den ene siden. Denne rotasjonen forplanter seg i alle knokkelhaugens sammenføyninger og kan gi belastningsskader i ankel, kne og hofte når den fortsetter over lang tid – som når du sluker mil langs landeveien.

Overpronasjon bør korrigeres for ikke å gi belastningsskader

Dersom foten din overpronerer, er det derfor viktig at du bruker en sko som korrigerer for dette ved å være ekstra sidestabil. En overpronasjonssko bremser denne rotasjonen slik at du unngår unødig slitasje og feilbelastninger med smertefulle belastningsskader som følge.

Annenhver løper overpronerer

Omtrent 40 % har normal pronasjon og trenger ikke ekstra stabilitet. Resten, omtrent 10 %, underpronerer. De har for lite naturlig demping og trenger derfor ekstra støtdemping.

Det er umulig å si om du overpronerer uten å se foten din i bevegelse.
Men sjansen for at du gjør nettopp det er altså 50 %.

Med dette ønsker jeg å si at ALLE som ønsker å ta vare på sine føtter tar turen til en Løplabbet butikk. Der er de eksperter på løp og produktene de selger. De bruker tid på deg som kunde og hjelper deg, så langt det lar seg gjøre, med å finne en mest mulig rikitg sko for deg.

Selv jobber jeg litt på Intersport Gjøvik. Her har vi også bra med kompetanse på løping og flere av oss har prøvd skoene mye. Vi har ikke tredemølle slik at vi kan se ditt steg i fart, men vi har Footbalace som vi kan finne ut hvilken type pronasjon du har.

Jeg har normalpronasjon og forholdsvis smale føtter. Adidas har i en årrekke lagd sko for den ypperste elite innen flere idretter. Helt fra jeg var liten har jeg løpt med Adidas, men jeg har også prøvd de fleste andre merker. Med dette har jeg funnet ut at de passer mine føtter best. De sitter rett og slett bare veldig bra på, og jeg kan løpe en maraton med en helt ny/uprøvd sko.

Her er mine Adidas favoritter:

ADIZERO ADIOS:

                                     

Dette er den beste skoen for lengre konkurranser, type halvmaraton og maraton. En sko der du føler beina letter fra bakken og du får lyst til å løpe fort!

 

 ADISTAR RIDE:

 Den beste mengdetreningsskoen og den skotypen den "vanlige" mannen i gata bør kjøpe for trening.
God stabilitet og støtdemping. Samtidig er den lett og god å løpe med.

ADIZERO FEATHER 2.0:

                                     

                                   
 Dette er skoen jeg brukte under Midnight Sun Marathon i Tromsø. Denne er enda lettere enn Adizero Adios og passer nok best for type 10 km og halvmaraton løp. Innfridde til ny pers ved første bruk!

ADIZERO TEMPO:

 Dette er på en måte min type mengdetreningssko. Den er såpass bra dempet at for oss som løper daglig kan bruke denne til den typen bruk. For de som ønsker en sko nummer 2, er dette er perfekt modell for deg som ønsker en raskere sko til intervaller eller økter med mer fart.

ADIZERO XT:

  

 Dette er min favoritt i terrenget. Et fantastisk bra grep og en veldig god løpsfølelse. Continental gummien Adidas bruker i sålen, er gull verdt for disse skoene. Du kan løpe avslappet og trygt, selv i gjørme. Terrengløp med stein, stubber osv er denne god. Tåler også noe løping på grusveier.                               

Midnight Sun Marathon

Lørdag løp jeg min 6.maraton i karrieren. Tok min 4.totalseier på distansen på 6 starter og min 2.personlige rekord for året på de 42 195 lange meterne. Det startet med maraton på Valdresflya i juni 2010 der slutt-tida ble 3.09 og nå på lørdag ble resultatet 2.45.13.
Heldigvis har det vært en utvikling i positiv retning på disse 2 årene.

                                     Bildet er tatt av arrangøren, Marius Hanssen, på Tromsøbrua.
                                 

Midnight Sun Marathon i Tromsø er det mest spesielle løpet jeg har løpt. Naturen, stemningen og midnattsol må ta æren for dette. Starten var ikke før kl 20.30 på kvelden. Må innrømme at starttidspunktet for løpet var det jeg bekymret meg for mest før start. Hva skulle jeg bruke dagen til, hva skulle jeg spise, hvor klar var kroppen for påkjenningen en maraton er på kveldstid? Alle svarene kom på lørdag kveld.
Jeg brukte dagen til å hente startnummer, sjekke ut litt av løypa, spise og drikke godt med lett fordøyelig mat, gå meg 2 lufteturer og ellers bruke minst mulig krefter med å se på EM i friidrett fra Helsinki og prologen i Tour de France på TV. Tusen takk for mye bra idrett på de ulike TV-kanalene. Uten dette tror jeg dagen ville blitt forferdelig lang.

Under oppvarminga følte jeg meg trøtt og daff. Beina var tunge! Brukte derfor litt mer tid til å få igang kroppen ordentlig med stigningsdrag og diverse sprell.
Må ærlig innrømme at jeg var mer nervøs enn noen gang på start. Harde konkurrenter og et indre press fra meg, selv med ønske om en god tid, gav utslag i puls over 80% av maks før start....

Været var perfekt, temperaturen behagelig og stemingen god. Alt lå tilrette for en opplevelse for livet.
Ut fra start tok jeg teten blant damene. Holdt jevnt bra tempo sammen med 3 herrer. De fortalte etter noen kilometer at de ville hjelpe meg inn til en bra personlig rekord. Jeg holdt ganske bra følge en stund, men etter vending på ca 10 kilometer måtte jeg gi noen meter ved 2.drikkestasjon.
De seg litt lett fra, men fikk aldri mer enn 100 meter forsprang. Denne luka holdt ganske lenge og en av de 3 herrene slapp duoen jeg hadde foran meg. Han hentet jeg kanskje kjapt inn etter ca 11 km løping.
Han la seg i rygg på meg noen kilometer, men slapp etterhvert. Herfra og inn løp jeg alene. Det vil si nesten 3 mil med kun meg selv og kjempe mot. Pulsen var høy, løypa var kupert og med noen skikkelige knekkere, innså jeg at løypa var for tøff til å kjempe om å ta B-kravet til OL (2.43).

Hadde en liten periode litt før midtveis i løpet der farten dalte noe, men tok meg sammen og fikk opp igjen bra marsjfart etter noen kilometer. Kjempet for hver kilometer med forholdsvis høy puls og antydninger til litt magekramper som kom og gikk.

Det mest positive med løpet var at jeg følte meg pigg de siste 10 kilometerne. Kunne holde bra tempo, tok inn 3 mannfolk siste mila og kom i mål med sjette beste tid (halvveis lå jeg som nummer 10).
Bra med folk langs løypa og de siste 500 meterne før mål stod det tjukt med tilskuere som heiet oss fram. En fin bunadskledd dame stod ca 100 meter før mål med en krans, som jeg faktisk var i tvil en periode om jeg ville ta i mot der og da. Uten denne stoppen og løping med denne kransen ville jeg ha løpt på 2.44 ett eller annet, istede for 2.45.13. Allikevel ble det ny personlig rekord - igjen. I en tøff løype og med mye sololøping. Er overbevist om at det er min beste maraton noensinne og hadde dette løpet vært i København, eller en annen forholdvis lett løype, hadde kravet til OL blitt tatt.

                                    
                                                 Bildet er tatt av Kjell Vigestad i Kondis.

Alt i alt bra fornøyd! Totalseier foran en sterk løper som Christina Bus Holth, som har løpt på sterke 2.33 i fjor høst.

Premiebordet var av det fyldige slaget og ble gjennomført kl 13 på søndag. Da hadde alle rukket å få igjen pusten.
Takker for et fantastisk godt gjennomført arrangement av staben i Tromsø. Mange ivrige tilskuere som hjalp oss fram. Tusen takk til midnattsola som gav meg, min mor og far en opplevelse for livet.
Dette er en idrettsbegivenhet flere burde delta i. Rett og slett et fantastisk minne for livet!

Takk for meg - nå skal jeg trene mot neste maraton. Ser ut til at det blir Berlin Marathon den 30.september. Her ønsker jeg å løpe fort :)

Se også disse linkene for mer info...

Kondis: http://www.kondis.no/marthe-myhre-loep-paa-2-45-13-i-tromsoe.5070379-127676.html

Nordlys: http://www.nordlys.no/sporten/article6129870.ece

Volkswagen Polo Cross til salgs!

Heisann!!

Jeg skal selge bilen min. Så hvis du/dere har lyst på en bruktbil som forsatt er så ny at den har fabrikkgaranti til høsten 2013 - se her!

Det er en Volkswagen Polo Cross. Den er Flashrød og har grå og svart interiør. Bilen har kun gått
11 000 km. Det er en 2011 modell og har mye bra utstyr.
Dieselmotor på 1,6 og med 90 hestekrefter. Fantastisk god og kjøre!

Bilen er utstyrt med:

# BI-XENONLYS
# DIGITALT RADIOMOTTAK, DAB med touchskjerm
# RCD 510 MP3 6 HØYTALERE
# TONEDE VINDUER BAK, FRA B-SØYLEN
# SKVETTLAPPER FORAN
# DEKKTRYKKSENSOR
# SOMMERDEKK MED 17" LETTMETALLFELG
# PIGGFRIE VINTERDEKK MED 14" LETTMETALLFELG
# MULTIFUNKSJONSRATT
++++

Interessert??

Det er artig å løpe om dagen!

Har siden maratonløpet i København trent veldig bra. Følte meg i god form og ikke nevneverdig sliten etter det løpet. Med det utrolig fine sommerværet vi hadde siste uka i mai, var det heller ikke vanskelig å komme seg ut for å sanke timer. Fokuset har hele tiden vært å fått gode økter med kvalitet. Kom i gang allerede torsdag etter Københavnturen med en god løpeintervall, fulgte opp med en ny god økt lørdagen etter.

Denne uka har bestått av en del mengde. Syklet 5 timer på mandag morgen og avsluttet dagen med en lett løpetur. Onsdag var det duket for mitt første terrengløp for sesongen. Min gode skiklubb, VIND IL, arrangerer hver onsdag terrengløp. Flott terreng, godt løpevær og en bra gjeng løpere stilte til start. Jeg klemte til med ny personlig rekord med nesten 50 sekunder, på en dag som jeg løp kontrollert og maksfarten skulle spares. En ny god bekreftelse på at det er morro å løpe om dagen!

Fjelleventyret på Beitotølen er blitt en tradisjon for meg. Et herlig arrangement i flott fjellnatur. Hvert år har væretgudene vært med oss, og i år intet unntak. Etter 2 år med helmaratondeltakelse, ble det i år halvmaraton på meg. Har fått utrolig mange spørsmål på hvorfor jeg ikke skulle løpe hele løypa. Svaret på det er rett og slett at jeg ikke ønsket å utsette beina for en ny maraton så tett på Køben og at jeg ønsket å se hvor fort jeg klarte å løpe halvmaraton-distansen fra toppen av Valdresflya til Beitostølen. Det var nemlig noen år siden sist jeg hadde løpt den løypa der oppe. Da med en helt ordinær tid på i overkant av 1.20.

                                                           Bildet er hentet fra Kondis

Sommertemperaturene har uteblitt den siste uka. På start på Valdresflya var det -2 grader og litt vind. Surt med andre ord! Jeg måtte ha hjelp av Ronnie på å knyte sko, feste brikke og knyte shortsen før start..... Heldigvis varmet sola bittelitt og med mange herreløpere stående på startstreken, ble jeg godt pakka inn i ly for vinden før startskuddet ble avfyrt. Mitt mål for dagen var høy fart fra start til mål og tyne ut enda mer fart i avslutninga mi.
Må si jeg klarte det første veldig bra. Lederbilen var rett foran første mila. Tenkte kanskje at jeg nok en gang hadde en altfor høy åpningsfart i et løp, men faktisk stod jeg hele distansen ganske bra. Litt misfornøyd med farten mellom 12-14 kilometer, men heldigvis fikk jeg ordentlig fart på beina siste 7 kilometerne. Klokka stoppa på 1.14.33 og satte med det en ny solid bestenotering.

Med enda mer fartstrening og bedre løpsteknikk kan det gå enda raskere. Hvor jeg vil dette skal ende, vil jeg fortsatt beholde for meg selv....men det er forferdelig morsomt å løpe om dagen. Selv om jeg vet at det kommer tunge dager der kroppen og hodet stritter i mot, må jeg ta med meg disse positive konkurransene.

Framover kommer det til å bli en del banetrening. Fart, spenst, teknikk.... Leter etter et baneløp i nærmeste framtid. Har lyst til å få til et godt løp der også. Alt dette for at jeg skal prøve å få en best mulig oppladning før mitt neste maratonløp. Midnight Sun Marathon i Tromsø den 30.juni som blir den neste store happeningen. Bare å kjøre på, men også lytte til kroppen. Hver dag, er en dag som man skal bli bedre på noe.... Det være seg styrke, rulleski-teknikk eller gutse mer på sykkelen, i tillegg til løpinga..:)

Link til sak på Kondis: http://www.kondis.no/fjelleventyret-2012-i-sol-og-medvind.5060854-127676.html

Link til resultater, med splitt-tider: http://www.emit.biz/races/2012.06.02/Det_Norske_Fjellmaraton/radioc/2_K.htm

 

Ny maratonpers i København!

Endelig klarte jeg å senke persen min på maraton, satt i Oslo september 2010. Med over 4 minutter!

Søndag løp jeg Nykredit Copenhagen Marathon i strålende sol og yrende folkeliv. Med 20 +grader på start kl 9.30 ble det en varm dag.
På startstreken fikk jeg litt for mye respekt for konkurrentene. Alle så veldig godt trent ut og med løpekropper tatt rett ut av læreboka. Mulig dette bare var synsbedrag rett før start, da mine nerver nådde nye høyder.

                                           Bildet er tatt av arrangøren og hentet fra Kondis.no

På forhånd hadde jeg bestemt meg for å se an hva de andre gjorde, det vil si i hvilken åpningsfart de la ut i. Jeg har alltid gått på en smell på åpningsfarten. Alltid lagt ut i et tempo som har vært litt for tøft i forhold til lengden på en maraton.
Nå på søndag føltes det som om det gikk lett og veldig greit i starten. De andre løp ikke avskrekkende fort og vi lå ganske jevnt de første kilometerne. Jeg fant lett flyten og hadde en god rygg i en av mine argeste konkurrenter i feltet, trodde jeg iallefall, i følge startlisten med antatt slutt-tider.

Vinneren av dameklassen løp ifra oss andre etter 3-4 kilometer. Hun fikk mer og mer luke, uten å løpe i noen superfart. Jeg hadde lyst til å bli med henne, men turte ikke, i frykt for å sprekke. Jeg fulgte nummer 2, 3 og 4 av damene en stund. Dame nummer 2 fikk luke ved en drikkestasjon etter ca 10 kilometer. Med 4 mannlige hjelpere som selv deltok i løpet, slapp hun å hente drikke selv og sparte både meter, samt sekunder på hver drikkepost. Med dette fikk en god luke som etterhvert økte til ca 1.30 minutt. Denne avtanden holdt jeg jevnt ganske lenge. Jente nummer 3 brøt etter ca 13 kilometer og jeg hadde nå noen gode mannlige løpere rundt meg. De løp superjevnt og det gikk lett. Ingen antydning til vondt i beina eller negativt hode ved passering halvmaraton på 1.21.

                                      Bildet er tatt av arrangøren og er hentet på Kondis.no

Jeg fikk ekstra energi av å høre at det ble stor avtand nedover og at jeg lå an til pallplass. Med utrolig mye folk stående langs løypa, korps, dansegrupper og sist men ikke minst pappa, var det lett å motivere seg for hver eneste kilometer. Det var rett og slett tettpakket med tilskuere på alle de 42 kilometerne og samtlige heiet - på alle! Det er ikke ofte jeg får frysninger av å bli løftet fram på en slik måte og det å løpe i takt til korpsmusikk fungerer faktisk veldig bra! Tusen takk København!

Da det gjenstod 12-13 kilometer av løpet begynte jeg for alvor å merke varmen og at det ikke er lett å få i seg nok drikke under et maraton løp. Pulsen steg noen slag og frysningene kom ikke lenger av tilskuerne, men av litt lett dehydrering. Kilometertidene gikk litt opp, men ikke avskrekkende mye. Mine tidligere maraton har vært veldig mye værre.
Klarte å holde motet oppe og kjempet på for hver eneste 100 meter. Det hjelper å holde hofta høyt og ha fokus på armpendel.

Da det gjenstod 2 kilometer ropte min far at det var 42 sekunder ett eller annet...jeg hørte ikke hva han sa og trodde kanskje først at det var 42 sekunder ned til neste jente bak meg. Synd var det da at jeg ikke så hun som lå på plassen foran. Jeg hadde tatt ganske mye innpå og kunne nok ha hentet inn dette, hvis jeg hadde oppfattet avstanden fram tidligere.

Ble nummer 3 i mitt første ordentlige store maraton. Framgang på alle plan! Har mer inne, men har nådd et mål med å løpe maraton på 2.46. Neste mål må bli å komme under 2.40! Det er nok mulig :)
På resultatlistene er det bare 32 mannlige løpere foran også. Bra det av 12000 på startstrek.

Formen er god og det er deilig å få en ny god opplevelse fra en konkurranse med i hodet. For de som lurer så løper jeg maraton med en gjennomsnittpuls på 90% av maks. Bra trening for hjertet og veldig god trening for hodet.

Neste på min kalender er et sykkelritt til helga, Einarittet i strålende sol blir bra.
Løper halvmaraton på Beitostølen 2.juni. Målet blir høy fart fra start til mål!