HUFF, HUFF!! Håpløs start på seongen!:(

Skriver i dag tirsdag 16.november 2010. Det er først i dag jeg ikke tenker på det forferdelig dårlige skirennet jeg gikk på fredag.

På onsdag forrige uke gikk jeg kanskje den beste intervallen på ski jeg noensinne har gått. Jeg følte jeg bare kunne gå og gå. Deilig følelse. Smilet gikk nesten rundt og jeg hadde stålkontroll. Begynte å tenke at det her kommer til å gå lett fredag, jeg følte meg skikkelig sterk....

Torsdag våkent jeg tidlig, kjente spenningen i kroppen steg. Det var ikke kjempe lett å få ned noe til frokost. Jeg ver skikkelig nærvøs. Jeg gikk ut på ski. Gikk ikke lenge, men hele tiden gikk jeg å kjente etter. Følte beina var tunge, skia var dårlige...jeg begynte å tenke skikkelig negativt og var absolutt ikke på nett.
Fikk aldri ro på meg denne dagen. På kvelden løp jeg en tur. Jeg løp for å prøve å vekke beina og få en god følelse igjen. Løpeturen var vond...negativitet var spredd seg i hele meg...

Sov dårlig natt til fredag. Stod opp etter å ha ligget med beina høyt lenge på morgenkvisten. Kjempa ned frokosten, men følte den ikke gav meg noenting. Jeg grudde meg virkelig til start, følte jeg hadde virkelig press på meg for å gå fort og ville vise alle at jeg kan mer enn å løpe maraton...

Oppvarmingen og skitestingen foregikk rolig, stikk i strid med det jeg bruker å gjøre. Jeg var ufkousert og lite gira. Det var kommet 10-15 cm med nysnø. Det burde favorisere meg, men jeg klarte ikke se noe positivt i løse tunge forhold.
Starten gikk og jeg kjente det med en gang at dette var en håpløs dag. Teknikken stemte overhodet ikke. Tankene var et helt annet sted enn på skirenn. Pulsen fikk jeg ikke særlig opp og beina ble stokk stive. Jeg hørte på sekunderinger fra andre steder i løypa til andre løpere... Ja, jeg var totalt ufokusert og absolutt ikke klar for å gå fort den dagen.

Resultatet ble som det ble. Jeg vet jeg kan bedre, selv om jeg kjempet mot tårene da jeg snakket med Tommy Gullord fra Oppand Arbeiderblad.
Mamma og pappa trøstet så godt de kunne og sa at du kan så mye bedre. Tårene kom for fullt da jeg så en skuffet Ronnie etter målgang. Han lurte på hva som var galt...

I ettertid er det lett å se at jeg var altfor tent, jeg hadde fått tanker om at jeg skulle ta dette som en lett oppgave og jeg bare kunne seile gjennom.  Derfor har jeg satt inn denne linken fra Treningsmagasinet.no

http://www.treningsmagasinet.no/wip4/-ikke-la-hodet-staa-i-veien/d.epl?id=554205

Jeg må virkelig jobbe med det mellom ørene framover. For kapasiteten er GOD, teknikken skal være bra, stryken er bedre enn noensinne...JEG KAN - OG SKAL FÅ DET TIL!
Det kan bare gå en vei nå. Fremover.... Nå er det overskudd, tid med Ronnie og tro på meg selv som er fokus områder... Bare vent!:)

På søndag hadde jeg ikke spesielt store foråpninger, men Ole Henrik gav meg beskjed om å ta det som trening at det skulle være gøy å gå skirenn igjen.
Jeg klarte å snu tankene og komme i litt godt driv. Jeg gikk greit på ski denne dagen, men jeg klarte ikke slippe meg ordentlig løs... Det kommer!:)

I dag har jeg vært på Lygna og gått intervall. Den gikk kjempe bra. Så hvorfor ikke prøve å gå like fort som i dag på skirenn?
På Gålå om 14 dager er det nye sjanser. Jeg skal gi alt og kommer sterkt tilbake.