År etter år skjer det noe når vi bikker februar måned!

Det slår aldri feil. Fra og med 1.februar skjer det noe med både hode og kropp. Alt fungerer mye bedre. Forrige uke var det NM på Voss. Med 2 renn som var under mitt ambisjonsnivå, var skuffelsen stor. Lite fres og et hode som var totalt likegyldig, endte det med plasseringer rundt nummer 20 begge dager. Det er rett og slett ikke bra nok når jeg bruker over 800 timer i året på å bli bedre.
På stafetten søndag, da jeg gikk på laget til min gode klubb, Vind IL fungerte ting bedre. Hodet la jeg igjen utenfor løypene og da kan det faktisk gå ganske fort i skisporet. Hentet inn noen lag og fikk en god opptur på tampen av NM uka.

De siste dagene har jeg kun trent rolig hjemme. Det har vært ganske kaldt, derfor ble det aldri den hardøkta jeg hadde tenkt på tirsdag. Fokuset ble derfor lagt over på bedre teknisk utførelse. Takk også til bladet, Skisport som dukket opp i postkassa på tirsdag. Der har den tidligere skiskytteren, Halvard Hanevold hatt en serie innlegg om trening og konkurranseforberedelser gjennom sommeren og høsten. I denne utgaven var det kommet til hva man kunne tenke på og gjøre selve konkurransedagen. Der stod det blant annet om hva Halvard hadde som "trigger-ord" underveis i en konkurranse. Disse ordene var: "Stå høyt", "hugg i" (med stavene) og "angrip". Dette var veldig nyttig for meg. Det er akkurat hva jeg må gjøre.

Så etter at jeg leste dette, har jeg tenkt på disse "trigger-ordene". Jeg har hatt en tendens til å falle sammen i hofta, derfor tenker jeg nå "stå høyt". Jeg har heller ikke fått opp armene og brukt de aktivt. Så nå tenker jeg "hugg i" med stavene. Når jeg blir sliten og har lyst til å dabbe av, blir det nå til "angrip" uansett terreng. Takk, Skisport og Halvard Hanevold.

Jeg har kjent på kroppen denne uka at det har løsnet. Det har rett og slett bare gått lettere da jeg har vært ute på ski. En god følelse. Derfor ble jeg optimistisk med tanke på denne helgas konkurranser i Granåsen. Så på torsdag satte jeg kursen mot Trondheim med ønske om å gå bedre på ski enn tidligere denne vinteren.

I går fredag gikk jeg gjennom løypene. Kaldt og fint vær, veldig faste forhold og en artig løype. Etter mitt ønske var forholdene litt for faste. Noen steder isete og det var liten motstand i snøen tross 15 sure grader.
Gikk mine faste intervall drag og følte meg pigg.

Ønske om litt mindre faste løyper ble til de grader oppfylt, da vi i dag tidlig kl 6 våknet opp til nysnø i Trondheim. Tidlig opp da starten var kl 9. Mørkt var det enda da vi ankom stadion. Fant mine gode Madshus ski i bua hos "Madshus-Henrik" og gikk for å teste. 2 nokså like skipar der lite skilte. Det endte med paret jeg har gått flest skirenn på i år. Sikkert litt psykisk, for jeg tror det andre paret var vel så godt. Det var ikke lett å teste ski i løse forhold.

Rennet i dag ble et helt OK gjennomført renn. Tunge forhold, men veldig reale. Likt for alle! Klarte å tenke på mine nye "trigger-ord", men har litt for mye respekt for konkurrentene enda. I dag kunne jeg nok tyna kroppen en god del mer, for i dag gav den meg gode svar. Ble nummer 11 etter å ha tapt 10.plassen på dårlig nedoverbakke kjøring mot stadion. Kjærring på ski - rett og slett! Ble nummer 9 av de norske. Det var 2, svenske jenter blant de 9 første. Tidsavstanden opp var ikke stor og bare 1 min og 17 sekunder bak overlegne, Martine Ek Hagen. Det vil si at jeg har nærmet meg med godt over 2 minutter på 1 uke.

Jeg tror bare framgangen fortsetter og heldigvis er ikke sesongen over!

Mest av alt imponerer, Maren Wangensten. Skiskytteren fra Øystre Slidre som ble nummer 2 i dag og slo svenske, Anna Haag på 3.plass. Prøver å få Maren til å legge bort børsa og satse langrenn for fullt. Ei knakande snill, positiv og bra jente - rett og slett!