Da er jeg hjemme fra Skandinavisk-Cup i Torsby. Jeg og pappa reiste til Sverige fredag morgen. Alt var klappet og klart for dyst mot mange nordmenn, svensker og finner.
Fredag gikk jeg gjennom løypene. Var veldig spent på hvordan de hadde lagt løypene i terrenget her borte. Har vært mange ganger i Torsby. Det for å gå på ski i den berømte skitunellen. Hver gang jeg har vært her borte har jeg ønsket å sett hvordan dette flotte anlegget er om vinteren. Nå fikk jeg endelig sjansen.
Løypa var veldig lett fra start til ca 1 kilometer. Den neste kilometeren var det 2 bakker, den ene kan karakteriseres som lang. Resten av løypa var forholdsvis lett. Det var noen små kneiker fra ca 2 kilometer til 4,5 kilometer, men etter min smak var det altfor mye lange stakepartier, spesielt de siste 500 meter før mål.
Kunne ønsket de hadde fått litt mer ut av denne løypa.
Etter gjennomgang av løypa og noen drag der jeg følte at det gikk ganske bra, var det å reise til hotellet vi skulle bo på. Var spent på å se hvor og i hva slags residens vi skulle tilbringe denne janura-helga i. Ble mildt sagt positivt overrasket. For et flott sted og en enkel, men god mat. NRK på TV og internett på rommet. Helga var reddet! Stedet het Sahlstrømsgården og kan absolutt anbefales. Service i særklasse og hyggelig betjening.
Lørdag var sen start. Sov lenge, spiste lang frokost, lå på senga, spiste litt igjen, for så å reise til stadion. Det snødde tett og var rundt 6 minusgrader. Skiene var lette å smøre og jeg var klar til start.
Klassisk har jeg aldri hatt noen forhåpninger om og har egentlig aldri likt å gå klassisk. I dag åpnet jeg OK og gikk BRA i bakkene og følte jeg holdt OK fart. Jeg tenkte bare positivt underveis og var førnøyd med mitt eget løp. Det sluttet å snø underveis, som igjen førte til glatte ski. Tross dette bare gikk jeg på med friskt mot - framgang! Må nevne at jeg hadde en supergli i dette rennet.
Nærmet meg veldig tidmessig til teten og var egentlig fornøyd etter målgang. Med denne følelsen gledet jeg meg veldig til skirennet på søndag.
Hjem til hotellet og TV-titting. Middag og løpetur før sengetid.
Søndag var det heldigvis en tidligere start. Været skiftet helt fra minus til pluss - kram snø!
Det ble blankt i sporene og tror egentlig det hadde vært fantastisk gli, men jeg følte desverre skiene buttet litt.
Det var fellesstart på programmet. Jeg hadde tenkt å være offensiv fra start og bare kline til - i dag skulle jeg bli sliten!
Kom greit ut fra starten, kanskje den beste starten jeg har hatt noensinne. Lå greit med i hovedfeltet og hadde ikke altfor mange løpere mellom Kristin Størmer Steira, Vibeke Skofterud og meg. Etter første kilometer kjente jeg at dette kommer til å gå bra og jeg skal avansere så fort muligheten byr seg og jeg skal henge til jeg evt sprekker totalt. Første motbakke gjennomført og tempoet var greit, feltet bak hadde allerede begynt å sprekke opp. Mot slutten av første nedoverbakke var det noen jenter som begynte å ploge. Jeg tenkte at man ploger ikke i denne bakken i et skirenn. La meg i innersving og ante fred og ingen fare før ei anna jente kom susende retning innsiden av meg igjen i innersvingen. Jeg ble pløyd i bakken med et mageplask uten like. Tok litt tid før jeg fikk stablet ski og staver i riktig retning, hadde forflyttet meg til yttersving. Tok 2 stavtak før ei ny jente pløyde meg rett ned på nytt....AU...den var vond. Tommelen fikk seg en trøkk, samt at pusten ble slått ut av meg. Da jeg ENDELIG kom meg opp på skiene igjen var teten allerede på toppen av den 250-300 meter lange bakken. Litt av halen på feltet så jeg så vidt. Jeg begynte å gå for å plukke plasseringer... Hadde mest lyst til å gi meg, men JEG BRYTER ALDRI SKIRENN!
Kom meg til mål uten flere uhell og hadde en dålig følelse. Jeg var sint, irritert og skuffa. Jeg hadde en god dag, der kroppen og hodet fungerte. Det endte med knall, fall og dårlig plassering i et skirenn jeg hadde lyst til å gå fort i.
Endelig har jeg kjent på kroppen at det løsner, endelig kan jeg trykke til i skirenn og det resulterer i fart framover, endelig går jeg ikke med håndbrekket på.
Til helga er det Norges-Cup renn i Surnadal. Jeg reiser ikke dit. Synes det er litt langt å reise for å gå et skirenn der søndag 16.januar. Derfor blir jeg hjemme og går Arne Rustadstuens renn på Lillehammer lørdag.
Neste helg ser det ut til at det blir FIS-MARATON CUP renn på meg i Østerrike. 60 kilometer fristil. Håper det blir noe av, da blir det høy fart over lang tid - noe jeg liker godt.
Tror det kan være en perfekt oppladning for meg før NM i Steinkjer braker løs allerede torsdagen etterpå.
Bruker å få god form og bra bein av å gå meg helt ned i underetasjen av kjelleren over en lengre distanse.
Tror dette blir bra - jeg er POSITIV!
