Det nærmer seg høstens siste høstmål - NM-maraton!

Det er nå bare 3 dager til siste høstkonkurranse. NM maraton skal løpes på søndag i Oslo. Vet ikke helt om jeg gleder eller gruer meg. De siste dagene skal brukes effektivt. Det blir litt trening, 1 dag med jobbing og lørdag blir det mest mulig avslapping. Adidas skoene står klare til bruk, de er nye, men prøveløpt. Jeg digger følelsen av nye sko. Det gir en svevefølelse. Håper jeg finner den følelsen på søndag og jeg håper den varer lengst mulig.

Dagens Næringsliv har i dag en artikkel om maraton. Alt stemmer! Maraton er vondt. Før eller siden blir det vondt. Jeg opplevde vondheten etter 21 kilometer i fjor, men klarte å holde hodet på den positive siden og kom meg i mål på en bronse-plass i NM.
Det var jeg veldig fornøyd med. Årets mål er også helt klart medalje - samt ny pers. Det siste er kanskje det viktigste for min del...det er det jeg kan få gjort noe med uten at konkurrentene kan ha noen invirkning.
Les artikkelen her:  http://www.dn.no/dnaktiv/article2228308.ece

Min gode venninne gjennom mange år, Elisabeth Sveum, har valgt å flytte til Tyskland for å bli en enda bedre terrengsyklist. Det står det respekt av! Utrolig modig gjort og jeg er sikker på at med hennes vilje og vinnerskalle kommer resultatene til å bare bli bedre og bedre. Med flere år og med mer rutine blir det garantert muligheter for å høste inn resultater på høyt nivå.
Onsdag 12.oktober setter jeg meg på flyet nedover til Tyskland for å besøke Elisabeth. Det skal bli ordentlig gøy og hyggelig å få noen kvalitetsdager sammen.

Nå er imidlertid alt fokus rettet mot NM maraton! Oppfordrer alle som har lyst på en søndag i Oslo, til å ta turen for å heie på nesten 16 000 løpere. Jeg hadde satt stor pris på solid heiagjeng! :)

En ny trippelseier i boks!

I går løp jeg og nesten 10 000 andre mennesker et av løpene i Birkebeinerarrangementene. Strålende sol, nesten vindstille og god temperatur satte flotte rammer for løpet. Grunnet regn, regn og atter regn i sommer, var årets løype noe forandret etter ca 7 kilometers løping. Løypelengden ble dermed over 2 kilometer lenger. Den nye løypa var utrolig fin og den skilte kanskje mer enn den opprinnelige løypa. Terrengpartiene var nesten mer krevende, men gode grusveier førte til at snittfarten ble raskere. Dette er jo en klar fordel for de som løper en del og har et godt løpesteg. Tror flere av deltakerne har vondt både her og der etter årets løp. Høyere fart og hardere slag mot beina, resulterer i gangsperre hos mange.

                                      Bildet er hentet fra kondis.no....

For min del var gårsdagen ikke noe superdag. Kjente det allerede på oppvarmingen at beina var tunge og at kroppen ikke var helt med på notene. Hvorfor det var slik vet jeg rett og slett ikke, men jeg kan ikke ha superdag hver dag nå heller :) Starten vår, kvinner elite, gikk klokka 11.05. Det var stort og godt startfelt. Hadde som mål før start og kjempe om topp 3 totalt. Allerede fra start var det 3 løpere som skilte seg ut, jeg var en av de. Farten var ganske høy og jeg kjente jeg slet med å holde følge med Kjersti Karoline Danielsen og Inger Liv Bjerkereim Nilsen. På en vanlig dag tror jeg tempoet hadde vært fullt overkommelig. Jeg sakket av litt på farten for at syra ikke skulle få alt overtaket på beina mine. Tenkte at det var nok av kilometer igjen for å gjøre mitt løp. Av erfaring er noen dager tunge i starten og at det løsner litt etterhvert. Heldigvis begynte jeg aldri og tenke negativt, men fant en OK flyt og holdt egentlig jevnt bra tempo.

Etter ca 30 minutters løping stod Inger Liv sammen med mamma og pappa ved passering etter Spiten. Hun hadde snubla og kjørt kneet inn i en stein. Hun måtte desverre bryte. Beinet hadde hovnet opp til det dobbelte og haiket med mine foreldre ned til Lillehammer. Det var synd, for Inger Liv hadde virkelig dagen og kunne ha utfordret gårsdagens vinner, Kjersti Karoline.

Herfra og inn var jeg aldri truet bakfra og samtidig hadde jeg ingen mulighet til å ta opp jakten på vinneren. Beina og kroppen ville rett og slett ikke løpe fortere. Sånn er det bare, noen dager er bare pill råtne der hverken teknikk eller steg er gira på å gjøre det hodet vil.

                                      Bildet er hentet fra kondis.no

Den nye løypa var etter min mening mer publikumsvennlig. Har aldri sett så mange ivrige langs løypa som var der for å lage liv. Dette setter vi som løper utrolig pris på og gjør at motivasjonen stiger noen hakk.
Selv om min dagsform ikke var noe å rope hurra for, ble det 2.plass totalt blant damene. Hadde håpet og trodd at jeg kunne være nærmere vinneren, men da må kroppen spille på lag.
Samtidig var jeg egentlig aldri truet i forhold til å vinne Birkebeinertrippelen totalt. Dermed var 2 av målene før start nådd - godt fornøyd med det!

Intervju jeg gjorde i går, kan leses på disse linkene:

Langrenn.com:   http://www.langrenn.com/myhre-innfridde-forventningene.4960612-1743.html

Kondis.no:  http://www.kondis.no/myhre-og-post-trippelvinnere.4960602-127699.html

Håper på en bedre dag neste helg, NM i maraton i Oslo. Jeg gleder meg!                  

Hallingløpet - fint løp i høstfjellet!

I går tok jeg turen opp til Golsfjellet, nærmere bestemt til Oset hotell. Det regnet kraftig da jeg, mamma og pappa satte oss i bilen hjemme i Hunndalen. Vi hadde ikke kjørt altfor lenge før det begynte å lysne og det ble oppholdsvær. Ved ankomst Oset var det flotte forhold, dog litt vind, men ikke regn. Håpet var at det skulle holde seg slik.

Hentet startnummer og sjekket løypekartet. Da det var ca 30 minutter igjen til start kom det en skikkelig regnskur. Med sterk vind i tillegg ble det skikkelig surt å varme opp, men med flere lag Craft klær ble jeg god og varm.
Starten gikk og 47 løpere la i vei i forholdsvis frisk fart. Regnet avtok og sola tittet fram.
Løypa var rett og slett flott. Flere kilometer med varierende stigning i starten, som virkelig sprengte feltet. Da vi kom opp på toppen etter Guriset var det fine stier, tidvis krevende teknisk, men utrolig moro hvis en fant flyten. Terrenget var kupert slik at det var å holde jevn fart og presse på skikkelig i de sugende motbakkene.
Kilometerne fløy fort unna og plutselig var vi på toppen av slalombakkene som vi skulle løpe rett ned. Her var det bratt, glatt og sleipt. Da vi (endelig) var nede løp vi på veien retning Oset, før siste delen på sti.

For andre som lurer på om de vil delta ved en senere anledning vil jeg si at det bare er og melde seg på Hallingtrippelen neste år. Alle tre arrangementene er veldig bra, både med tanke på arrangørstab, trasèvalg og naturopplevelser. Løpet er iallefall perfekt trening til Birkebeinerløpet.

For de som lurer på resultater osv, sjekk ut: http://hallingtrippelen.no/

Jeg hadde gode løpebein og hadde ikke altfor mange mannfolk foran meg på resultatlista. Ingen vondter, takket være, supermannen - Ole Henrik Evensen som tar vare på beina mine. Nå er det bare å glede seg til neste helg :) Prøve å få litt overskudd - det er faktisk det vanskligste jeg gjør...

Siste del av Hallingtrippelen i morgen - jeg er klar!

I morgen går Hallingløpet av stabelen på Golsfjellet. Det er siste delen av Hallingtrippelen med start og mål på Oset hotell.
Løpet har en lengde på 15 kilometer og i følge arrangøren går mesteparten på sti. Noen innslag av grusveier håper jeg det også blir. Uker med mye nedbør har jo gjort at terrenget er rimelig vått og gjørmete. Regner med at det blir litt klinete i morgen også, men det har blitt en vane.

Jeg gleder meg stort til å løpe konkurranse igjen. Føler formen er på gang etter forkjølelsen og fikk en god bekreftelse under onsdagens Vind-dilt, selv med tunge bein etter mye trening. Har fortsatt med å trene mye og har nok ikke super bein i morgen. Håper likevel på en god og positiv opplevelse.

Jeg leder trippelen totalt og skal gjøre det jeg kan for å dra den i land. Dette kan jo bli den første av 2 trippelseire på 1 uke. Neste helg skal jo Birkebeinertrippelen avgjøres. Der også leder jeg jo. Så det blir noen spennende konkurranser og uker framover!

Blir en rolig kveld på meg i dag. Ronnie kom hjem fra Østerrike og Tyskland tur før i dag. Da slipper jeg og snakke til meg selv om kveldene :) Har også blitt ferdig med ukas bikkje-passer jobb også. Mamma og pappa kom brune og fine hjem fra Kroatia. Så nå tar jeg helga med god samvittighet!

God helg!

Birkebeinerrittet, halsvondt og hundepasser!

Det er allerede gått 1 uke siden Birkebeinerrittet. Et ritt som for min del gikk over all forventning. God temperatur og oppholdsvær møtte oss på Rena lørdag morgen - heldigvis! Hadde ikke orket en reprise fra det kalde rittet i 2010. Bra bein og et offensivt hode, gjorde at jeg kom med i ei god gruppe før Skarmstadsætra. Litt irritert er jeg, at jeg ikke satsa mer og kanskje kunne blitt med i et enda bedre felt, men shit au... Brukte hodet og la meg bak i feltet og fikk ei god reise. Brukte min forsè i motbakkene og tok drajobben der. Følte meg bra hele veien og ble egentlig aldri ordentlig sliten. En veldig OK følelse å komme i mål på tiden 3.28.39. Det er ganske nøyaktig 30 minutter raskere enn året før, 3.plass i klassa og 15.beste dame... SUPERFORNØYD! Ved summering av trippelen etter 2 konkurranser leder jeg nå med nesten 5 minutter. Det skal bli artig å løpe den 17.september.

Natt til tirsdag denne uka våknet jeg med tidenes halsvondt. Det satt i helt til torsdag og med påfølgende potte-tett nese var formen heller laber. Trening har det derfor blitt så som så med, men det skader vel heller ikke med noen rolige dager.
Fredag følte jeg meg heldigvis ganske mye bedre og trente 2 rolige økter.

I går, lørdag, prøvde jeg meg med en kort hardøkt med løpesko. Gikk sånn helt greit, men bestemte meg for at den planlagte konkurransen i dag på Totenåsen skulle foregå uten meg. En dag til med rolig trening var det jeg trengte.

I morgen er jeg fit for fight med en hardøkt på rulleski. Skal bli godt og få kjenne litt på syra igjen.

Fra i går har jeg vært matmor for bikkja til mamma og pappa. Et stort kapittel for seg selv. Makan til stabeist og bortskjemt gutt skal man lete lenge etter. Depper og er misfornøyd når far og mor er borte. Da er det bare å sette alle kluter til for å prøve å gjøre det beste ut av det. Gi litt ekstra kos og brødskive med leverpostei servert bit for bit. Bikkjer er rare dyr, men jammen er de trofaste.
Nå er det dags for middag for 2- og 4-beinte. Deretter blir det et dilemma på hvordan jeg skal få ut bortskjemtklumpen på luftetur i dette regnet før det er sengetid.

Jaja...alt ordner seg! Skal oppdatere hvordan det går med både treninga og hundepass-prosjekt. Godt med litt spenning i hverdagen! :)

PS: Må få gratulerer "den gule fare", samarbeidspartneren min Mr. Fosheim med knalltid i Birken! 3.05 står det stor respekt av!  

Birkebeinerrittet nærmer seg!

Det er 6 dager til start på Rena. I dag sykla jeg min siste økt før startskuddet går. Det var det årlige terrengrittet på Raufoss som ble arrangert med godt over 100 syklister på start.
Været var godt, det vil si, skyet og helt passe temperatur. Jeg hadde satt meg noen mål for dagen og de var:

1: Ikke pådra meg noen matrielle- eller personskader.
2: Ikke sykle over terskel-----> ikke syra, ikke puls over 90% og vite at jeg har mer å gå på (fart, gir, innstats)
3: Sykle mitt eget ritt og sørge for at jeg oppnår målene.

Grunnen til at jeg satte meg disse målene: :

1: Rittet ville ha sittet i beina neste lørdag, siden jeg sykler maks 4 økter i måneden.
2: Jeg har nå i en periode trent mye mengde og hadde senest i går en knallhard intervall på rulleski.
3: Spare på kruttet, min kalender framover er ganske tøff.

Konklusjonen da jeg kom i mål var egentlig klar. Jeg er overrasket over hvor bra beina fungerte i dag. Gode bein, lav puls og klarte å holde igjen på innsatsen. Puls i dag viste en god time på ca 84% av maks. Kroppen hadde vært klar for mer i dag og det er jeg glad for. Alt i alt en positiv opplevelse på sykkelen.

Den neste uka kommer jeg til å trene ganske "normal". En hardøkt onsdag, resten rolige turer med joggesko og rulleski. 2 styrkeøkter forholdsvis tidlig i uka skal sørge for at beina ikke er støle på lørdagen.
En av mine dårligste sider er å hvile og samle masse overskudd i august måned, men skal slippe opp litt onsdag, torsdag og fredag med kortere økter.
Har ikke de altfor største ambisjonene førstkommende helg, til det sykler jeg altfor lite. Uansett skal jeg gi alt for ikke å tape altfor mye i sammendraget til de beste sykelistene i forhold til Trippel seier. Det er det som teller. Har jeg gode bein og en kropp som ellers funker bra, skal jeg bite tenna sammen og bli med så lenge som mulig. Konkurranse er konkurranse og da vekker du instinktet i deg. Da er det klokka som gjelder og andre konkurrenter :)!

Nå skal jeg ut på en times løpetur i regnet.

Dagen da jeg ønsket sykkeltrening hadde vært prioritert!

Grenserittet fra Strømstad til Halden ble gjennomført på lørdag. Kan si at det ble en tung affære. Grunnen er ganske enkel. 2 langturer på sykkel og 2 konkurranser denne barmarksesongen....det vil si - stor mangel på sykkelstyrke over tid!

De første 50 kilometerne gikk greit, men de siste 30 gikk forferdelig tungt. Beina var som gele og var ikke samarbeidsvillige. Derfor tapte jeg 20 minutter på disse siste 30 kilometerne gjennom terrenget i Halden. Følte meg som en potetsekk som seglet seg framover med bein som nesten ikke klarte å tråkke rundt. Kroppen kjentes ikke bedre etter å ha blitt dratt med ned i grusen i 2 massevelt.

Sånn kan det gå. Jeg har meg selv og takke og egentlig er jeg ikke veldig overrasket. Beina er greit med på kjøret i 2 timer, resterende tid blir et reint slit.

Allikevel ser jeg på det som positivt. Blir tøffere i hodet av å sitte å slite med seg selv i godt over 1 time.
Det er spesielt 2 kommentarer jeg husker veldig godt fra de siste 3 mila på sykkelsetet. Det første var når Torbjørn Broks Pettersen kom rasende forbi i en stor gruppe: "Kom igjen, Marthe...er det noen som klarer å henge med her inn til mål - er deg deg!" Javel, tenkte jeg. Ikke i dag er dagen for det iallefall og holdt bakhjulet til bakerste mann i ca 15 sekunder før jeg så den store gruppa forsvant innover grusveien.
Ikke lenge etterpå kom min kjære, gode samarbeidspartner fra vakre Røn, Eivind Fosheim susende forbi i et forrykende tempo: "Heia, Marthe - jeg har det værre enn deg! Jeg har punktert 2 GANGER!" "JEG OG", ropte jeg og mente at jeg hadde veltet 2 ganger. Ikke like lett å rope, da kroppen skriker etter hvile og hjernen ikke tenker like klart lenger. Iallefall vet jeg at godeste Mr.Fosheim hadde syklet råfort på lørdag hadde det ikke vært for de tekniske problemene. Han kom og tok meg igjen lenge før Ronnie og dro på de få rytterne han hadde med seg fra teten av gruppe 1. Min samarbeidspartner er i konon form! Bare å se opp for den kjekke mannen iført gul trøye i Birken om 3 uker.

Yes, så var det en der Birken. Fram dit har jeg en jobb å gjøre - på sykkel! Jeg har innsett at jeg må legge inn noen lange turer på den doningen de nærmeste 14 dagene. Derfor tar jeg tak og legger inn 4 lange turer nå. Alle på godt over 4 timer. Tipper 2 av de blir opp mot 6 langdruge timer. Isj, jeg synes sykkelturer er kjedelig og litt ueffektiv trening. Det er mye lettere å knyte på seg joggeskoene og ta en 2-4.timers løpetur i skog og myr! Eller det å flyte på rulleski på Toten. Det er herlig å kjenne at det svir i armene etter å ha passert 3 timer pigging på klassiske rulleski.

Samtidig som det blir noen lange turer på sykkel, skal jeg gjennomføre 3 harde økter i uka på rulleski og løp. 2 styrkeøkter hver uke og legge inn hurtighet/spenst på 3 av de rolige øktene.
Treninga går så det suser og jeg trives godt!
Herlig å kjenne framgang nesten fra økt til økt. Ronnie er med som sparringspartner og hare. Formen hans er meget god og jeg syntes det var leit at han ikke hadde den helt store dagen under Grenserittet han heller. Nå er den lørdagen glemt og vi har lagt en plan framover som vi håper bærer frukter lørdag 27.august. Vi gleder oss og vi sier bare - se opp for Tollerudveien bataljonen :)