Nå er det skjerpings!

Har gått 2 dårlige skirenn etter sykdomsavbrekket på 3 uker. Nå er det bare noen få dager til Birkebeinerrennet. Derfor er det nå viktig å ha riktig fokus. Nettopp - fokus! Det har vært framværende den siste måneden. Formen har vært elendig etter 3 uker med sofaslit. Altfor mange dager med feber og kun soving gikk hardt ut over både kropp og psyke.

Nå har jeg som sagt vært i gang en stund og begynner å finne igjen en god følelse. Det kjennes slik ut og nå er det bare å få med hodet på den samme bølgelengden. Viktig å få trua! (Fortsetter under bildet og uthevet tekst).

Bildet er tatt av Rolf Bakken. Jeg har fått årets mest synlige skidress av min gode sponsor, CRAFT!
De har laget en Rosa Sløyfe kolleksjon der 10% av salgssummen går til Brystkreftforeningen og forskning innen området. Et meget godt initiativ! Gå til din sportsbutikk og se på årets vår/sommer kolleksjon fra CRAFT! Samtidig som du får gode, stilige og svært brukervennlige treningsklær, støtter du samtidig en veldig viktig og god sak :)



Det første rennet jeg gikk etter sykdommen var Skejt Vasan i Sverige. Der brakk jeg skia etter 5 km og gikk 40 km med en OK ski og en som var ubrukelig. Rennet ble ødelagt og jeg reiste rett på hytta for noen gode lange skiturer. Det kombinert med bra mat og hvile sørget for at energien steg noen hakk. Kjørte 2 ganske bra intervaller forrige uke og var fornøyd med utviklingen av treningsutbyttet. Kroppen begynte å ta imot treningen og jeg kjente framgang.

Nå på lørdag gikk jeg 30 km under Inga Låmi. Våren hadde dagene i forkant virkelig gjort sitt til at føret her hjemme ble vanskelig. Ingenting annet enn klister var fasiten under skiene de siste øktene i Gjøvikmarka.
Ankom Lillehammer kl 7.30 på morningen. Det var 4 kuldegrader og sola var i ferd med å komme gjennom skylaget. Jeg tok skiene med meg til stadion og begynte testingen. Det ene paret hadde Ronnie smurt tidlig i uka etter værmeldingen. De lå det klister på. I ren panikk ba jeg Kalle, på Intersport Gjøvik, om å smøre et par med tørrsnø-smørning fredag. Begge skiene fungerte bra de få hundremeterne jeg gikk. Her hadde tydeligvis mange gått. Det var allerede begynt og bli blankt i sporet. Jeg ringte min kjære, Ronnie, som befant seg i Holmenkollen. Han mente at det mest sikre valget var å ta klisterparet, hvis det kom til å bli blankt i sporet og stor slitasje.

Jeg gjorde som han sa, tok klisterparet. Starten gikk og det tok ikke lang tid før skiene ble ubrukelige. Tørr, fin snø, førte til ising under skiene. Fasiten ble null feste og dårlig gli. Løsningen ble en ren piggeøkt i så å si alle de 3 milene. Fort gikk det ikke og jeg mistet motivasjonen. Allikevel må jeg ta med meg at det ble en god treningsøkt der armene, ryggen og magen fikk kjørt seg.

Så nå er definitivt uflaksen og det dårlige fokuset, byttet ut med positivitet og en kamp-klar Marthe, som har lyst til å gå årets Birkebeinerrenn teknisk godt med et resultat jeg kan være fornøyd med.

Heldigvis fikk jeg en god intervalløkt med Ronnie på morningen i dag. Varmen og sola tok med seg snøen etter dette og derfor ble det en løpetur nå i kveld. Ser ut til at det ikke blir noen flere skiturer her i området nå. Da er det bare å flykte til fjells og nyte siste rest av årets vinter, som har vært uvanlig kort.

   

SYK!

Forferdelig kjedelig! Samtidig som det alltid passer forferdelig dårlig! Torsdag for 15 dager siden startet det med feber og sår hals. Det ble egentlig ikke noe bedre og med musklverk, hode-dunk og tett bryst.

        Bildet er tatt ut av det blå i forhold til årstid, men jeg ønsker denne formen velkommen tilbake!


Nå skulle jeg egentlig ha vært på Gålå og gått 3 dager med Statoil Norges-Cup. Det er det bare å glemme. Formen er bedre, men ikke god nok til å gå skirenn. Forferdelig synd! Jeg hadde hatt lyst til å gjøre en god figur på morgendagens 10 km klassisk, som igjen skulle gjort det slik at jeg kunne ha kjempet om en plass på 30 km klassisk laget i Holmenkollen. Langt løp, harde løyper, vårvær, det hadde passet meg bra. Men som sagt, sykdom får jeg ikke gjort noe med. Febern gav seg etter omlag en drøy uke, men har fortsatt vært tett i brystet. Nå har det sluppet og det sitter igjen en litt irriterende hoste. Det hindrer meg allikevel ikke til å få noen fine rolige skiturer i disse dager. Kroppen våkner sakte, men sikkert til livet igjen. Blir forferdelig slapp og sløv av å ha ikke fungert siste 12-13 dagene.
Maten har heller ikke smakt all verden med feber i kroppen. Det har blitt noen liter is, yoghurt og noen kg bananer...ikke at det er kost å leve på i lengden. Musklene og kroppen har visnet litt bort.

Nå skal jeg bygge meg sakte, men sikkert tilbake. Første hardøkt blir forhåpentligvis til uka en gang. Skal egentlig reise på EM vintertriathlon på torsdag, men nå er det høyst usikkert. Får ta en dag av gangen og lytte til kroppen. Deilig er det iallefall og kjenne at det blir mer energi for hver dag.

Nyt sola og været, jeg er litt bekymret for at våren har kommet litt for tidlig....
 

År etter år skjer det noe når vi bikker februar måned!

Det slår aldri feil. Fra og med 1.februar skjer det noe med både hode og kropp. Alt fungerer mye bedre. Forrige uke var det NM på Voss. Med 2 renn som var under mitt ambisjonsnivå, var skuffelsen stor. Lite fres og et hode som var totalt likegyldig, endte det med plasseringer rundt nummer 20 begge dager. Det er rett og slett ikke bra nok når jeg bruker over 800 timer i året på å bli bedre.
På stafetten søndag, da jeg gikk på laget til min gode klubb, Vind IL fungerte ting bedre. Hodet la jeg igjen utenfor løypene og da kan det faktisk gå ganske fort i skisporet. Hentet inn noen lag og fikk en god opptur på tampen av NM uka.

De siste dagene har jeg kun trent rolig hjemme. Det har vært ganske kaldt, derfor ble det aldri den hardøkta jeg hadde tenkt på tirsdag. Fokuset ble derfor lagt over på bedre teknisk utførelse. Takk også til bladet, Skisport som dukket opp i postkassa på tirsdag. Der har den tidligere skiskytteren, Halvard Hanevold hatt en serie innlegg om trening og konkurranseforberedelser gjennom sommeren og høsten. I denne utgaven var det kommet til hva man kunne tenke på og gjøre selve konkurransedagen. Der stod det blant annet om hva Halvard hadde som "trigger-ord" underveis i en konkurranse. Disse ordene var: "Stå høyt", "hugg i" (med stavene) og "angrip". Dette var veldig nyttig for meg. Det er akkurat hva jeg må gjøre.

Så etter at jeg leste dette, har jeg tenkt på disse "trigger-ordene". Jeg har hatt en tendens til å falle sammen i hofta, derfor tenker jeg nå "stå høyt". Jeg har heller ikke fått opp armene og brukt de aktivt. Så nå tenker jeg "hugg i" med stavene. Når jeg blir sliten og har lyst til å dabbe av, blir det nå til "angrip" uansett terreng. Takk, Skisport og Halvard Hanevold.

Jeg har kjent på kroppen denne uka at det har løsnet. Det har rett og slett bare gått lettere da jeg har vært ute på ski. En god følelse. Derfor ble jeg optimistisk med tanke på denne helgas konkurranser i Granåsen. Så på torsdag satte jeg kursen mot Trondheim med ønske om å gå bedre på ski enn tidligere denne vinteren.

I går fredag gikk jeg gjennom løypene. Kaldt og fint vær, veldig faste forhold og en artig løype. Etter mitt ønske var forholdene litt for faste. Noen steder isete og det var liten motstand i snøen tross 15 sure grader.
Gikk mine faste intervall drag og følte meg pigg.

Ønske om litt mindre faste løyper ble til de grader oppfylt, da vi i dag tidlig kl 6 våknet opp til nysnø i Trondheim. Tidlig opp da starten var kl 9. Mørkt var det enda da vi ankom stadion. Fant mine gode Madshus ski i bua hos "Madshus-Henrik" og gikk for å teste. 2 nokså like skipar der lite skilte. Det endte med paret jeg har gått flest skirenn på i år. Sikkert litt psykisk, for jeg tror det andre paret var vel så godt. Det var ikke lett å teste ski i løse forhold.

Rennet i dag ble et helt OK gjennomført renn. Tunge forhold, men veldig reale. Likt for alle! Klarte å tenke på mine nye "trigger-ord", men har litt for mye respekt for konkurrentene enda. I dag kunne jeg nok tyna kroppen en god del mer, for i dag gav den meg gode svar. Ble nummer 11 etter å ha tapt 10.plassen på dårlig nedoverbakke kjøring mot stadion. Kjærring på ski - rett og slett! Ble nummer 9 av de norske. Det var 2, svenske jenter blant de 9 første. Tidsavstanden opp var ikke stor og bare 1 min og 17 sekunder bak overlegne, Martine Ek Hagen. Det vil si at jeg har nærmet meg med godt over 2 minutter på 1 uke.

Jeg tror bare framgangen fortsetter og heldigvis er ikke sesongen over!

Mest av alt imponerer, Maren Wangensten. Skiskytteren fra Øystre Slidre som ble nummer 2 i dag og slo svenske, Anna Haag på 3.plass. Prøver å få Maren til å legge bort børsa og satse langrenn for fullt. Ei knakande snill, positiv og bra jente - rett og slett!

NEI - Uflaks!!

I dag har jeg gått Spar-Cup/Scandinavisk-Cup på Nes. Vi reiste tidlig slik at jeg skulle ha god nok tid til å gå gjennom løypa. GPS`en viste 1 time og 40 minutters kjøring. Derfor var det greit å bo hjemme denne helga.

Vi begynte og nærme oss målet for GPS`en i bilen og var ikke i nærheten av noen skistadion. Måtte derfor stoppe for å spørre noen lokale om veien. Vi hadde kjørt feil, veldig feil. Da var det bare og snu og håpe at vi fant fram i tide.

Kl 10.52 hoppa jeg ut av bilen på skistadion. Gradestokken viste -16 grader og jeg skulle starte kl 11.09.00. Flott! Jeg hadde for liten tid til å teste ski og altfor kort tid til å varme opp. Derfor ble det kald start på 10 km skøyting i mange nok kuldegrader i en løype jeg ikke kjente. Herlig!

Det gikk som det måtte gå. Et dårlig resultat da jeg var så kald på startstrek at jeg skalv som en raring. Samtidig gikk jeg på treningsski fordi jeg hadde med meg 2 gode par som jeg ikke risikerte noe uhell med.

Sånn kan det da gå når en kjører seg bort. Veldig kjipt at det skjer da jeg ønsker og tror jeg kunne levert noe bra i dag. Hadde trengt det før NM, men da får jeg bare ta med meg litt frustrasjon til Voss. Har kjent på kroppen og formen at den er bra. Ja, ja...! Sånn går det når knoll og tott er på tur.

Nå skal jeg ut og varme opp og gå meg ned. Fikk jo ikke gjort det før i dag!
God helg!!

Ny medalje i vintertriathlon!

Årets NM i vintertriathlon ble arrangert forrige søndag. Lygna var igjen stedet for årets konkurranser. Innlagt i årets konkurranse var også Europa-Cup. Startlisten inneholdt ikke mange navn, men de som stod der er sterke triathleter. Rammene rundt konkurransen så ut til å være veldig gode, med 2 små kalde grader og oppholdsvær.

Dagene inn mot NM hadde jeg trent mye og godt. Siste konkurranse var et lite skirenn på Øverby helga før, der det virket som om formen hadde blitt løftet et hakk. Allikevel var jeg veldig spent på hvordan kroppen, og da spesielt beina ville reagere på løp og sykkel i snø med mange treningstimer på ski samme uke.

                                                    Fotograf: Frank Wøien Mo, Valdresrittet 2011.


Planen min var å åpne hardt på løpinga for og sikre meg størst mulig forssprang på de 2 syklistene, Hanne Trønnes og Borghild Løvseth. Det gikk sånn passe. Forholdene som så faste og fine ut ble raskt forvandlet til løst og "tufsete". Derfor var det vanskelig å få nok fart på beina og bruke min forsè med OK løpeteknikk. Allikevel fikk jeg en god luke nedover og beina føltes bra. Syklinga var mer eller mindre håpløs. Med ordentlige "knotete" forhold der sykkelen levde sitt eget liv tapte jeg MYE tid til de nevnte syklistene som kom jagende bakfra. Jeg hadde rett og slett ikke teknikk eller guts til å sykle de 10 kilometerne i mange centimeter løssnø. Løping med sykkel, der andre tidvis sykler, går sakte. Borghild og Hanne taklet derimot forholdene perfekt og kom susende forbi. Jeg innså at minuttene kom til å gå fort i Deres favør. Imponerende å se hvordan de løste teknisk krevende sykling.

Ut på langrennsdelen ble fokuset på å sikre meg bronsemedaljen. Da jeg skiftet fra sykkel til ski var jeg nummer 5. Avstanden opp til de 2 foran var overkommelig. Heldigvis tok jeg raskt igjen en russisk jente, før jeg så ryggen til Brita som var 4.jente. Med en langrennsdel som var godkjent klarte jeg og sikre med 3.plassen totalt. Greit fornøyd med det, tross håpløs sykling. Beste etappetider på både løp og ski med god margin.

Nok en medalje fra NM er dermed inkassert. Nå venter noen helger med viktige langrennskonkurranser. Først Norges-Cup/Scandinavisk-Cup på Nes førstkommende fredag. Med gode ski og en form som begynner og bli god håper jeg og plassere meg høyt på resultatlista. Deretter venter NM på Voss med Ronnie som reisefølge. Det gleder jeg meg skikkelig til og har forhåpninger om gode renn.

Da er det bare å lade skikkelig. I kveld blir det pusting under klubbrenn på Vind!

Har vinteren kommet for å bli - nå?

Denne vinteren har vært litt på og av. Etter tidenes lengste barmarksesong kom snøen sent, men godt. Skiføret varte desverre ikke lenge her hjemme. Vind og rekord varmt vær gjorde at skiføret ble borte. I går og i natt har det derimot kommet bra med snø. Herlig!
Så i dag reiste jeg til Øverby skistadion, nykjørte løyper og kremføre. Nå er det meldt kaldere vær også. Da håper jeg vinteren er kommet for å være her iallefall fram til slutten av mars.

På mandag gikk jeg skøyte intervall på Glæstad. Noe nysnø gjorde at forholdene var tunge. Fikk ikke akkurat god følelsen av å gå under slike forhold, men det er jo vanvittig god trening. Tenk om forholdene blir slik i skirenn? Da har iallefall jeg trent på det!

I dag stod ukas andre hardøkt på planen. I3 intervall klassisk. Gode forhold som sagt, bra flyt og bra følelse på økta. Derfor kan jeg ikke annet enn smile og nå gleder jeg meg til hardøkt skøyting i morgen tidlig!
Håper at formen løfter seg noen hakk av disse hardøktene. Nå er det iallefall ikke forholdene og skylde på.

Bare og kjøre på!

Velkommen, 2012!

Jeg ønsker det nye året velkommen! Feiret inngangen til året på hytta i stille og rolige omgivelser. Det var godt, da dagene før og etter nyttårsaften bestod av mye trening.
Formen begynner og komme seg opp igjen på et anstendig nivå, men kroppen føles dau. Mye kan nok skyldes all treninga nå de siste dagene, men noe har nok forkjølelsen også skyld i. Du blir ikke akkurat piggere i kroppen av pottetett nese og hals, samt et hode som verker titt og ofte.

Nå er det et tilbakelagt stadie og denne uka blir hard med tanke på antall hardøkter. Farten skal opp og kroppen skal kjøres hardt i gang. Januar er spekket av mange viktige konkurranser, så og si hver helg. Formen skal derfor være på topp og jeg vil prestere på bra nivå. NM blir høydepunktet. Med Ronnie som medhjelper, håper jeg på mange positive opplevelser på Voss. Jeg gleder meg!

Vår nye hund, Birk, er en kjekkas uten like. Høyt aktivitetsnivå noen perioder pr.dag. Resten er bare kos og soving. Godt mottatt på alle kanter har han blitt. Spørs hva Ronnie sier da han kommer hjem fra Tour de Ski om nøyaktig en uke.

2012 skal bli et bra år! Nå kjør vi! :)