Nå er det dags...

Ja, i morgen starter årets værste periode.... Ronnie starter sin reising med skilandslaget som glisjef. Derfor vet dere hvor dere skal henvende dere hvis de norske løperene har for dårlig gli i sesongen...:)

Årets skisesong er en av de værste faktisk. Det er mesterskapssesong og derfor innebærer det flere lengre perioder borte.
Når han reiser i morgen blir han borte til mandag 3.desember. Ny reise venter fra onsdag den 5.desember. Denne gangen går turen over dammen til Canada. Hjemreise blir det ikke før tirsdag den 18.desember. Da er det jo faktisk straks jul og litt julefeiring med familie på begge sider. En hektisk tid da alle skal besøkes i løpet av noen få dager. Avreise Tour de Ski er jo den 27.desember, så den lange julefeiringa blir det ikke.

Jeg får prøve å holde fortet flytende her hjemme. Det innebærer mange dager hjemme, mange middager som skal lages alene og mange netter alene. Det skal også sies at jeg mister en veldig god treningspartner.

Ronnie har laget noen leveregler for meg og de skal jeg prøve å holde. Det er ikke alltid like lett da jeg føler at jo mere jeg gjør - jo, raksere går tiden. Jeg HATER dødtid og stille stunder.

Derfor er Ronnie sine regler disse:

# Ikke trene meg i senk, men trene smart!

# Ikke jobbe meg ihjel med skole

# Ikke jobbe for mye på Intersport - det vil si at det ikke skal gå utover hvile og skole...

# Sove minst 6 timer om natta

# Hvile mellom slaga og restituere godt

Så får jeg bare starte med dette fra dag en og holde hodet høyt hevet. Heldigvis går jo tiden så fort nå, at kalenderen viser 1.april før enn man aner og en NY vår. Det gleder jeg meg til!

Jeg satser på at Kai passer godt på Ronnie i smøretraileren denne vinteren. Lykke til alle mann! Jobb som bare det, men husk at det er lov for dere også og ta en hvil!

Her er det STORE muligheter for å handle perfekte julegaver fra CRAFT!!

Her burde alle se muligheten til å starte julegave handlingen. CRAFT har verdens beste klær til trening. Her får du utrolig mye klær for pengene.

LØP OG KJØP!!

Hjemme nå, men snart på vei igjen!

Det var så utrolig artig å få være med den norske gjengen på Nordisk terrengløp. Flotte utøvere og gode ledere. Jeg storkoste meg!

Vi reiste til København på fredag. Løp gjennom løypa. Den var fin og sånn passe krevende. Personlig kunne jeg ønsket meg en noe tøffere løype, men man kan ikke alltid få det som man vil.
Hotellet vi bodde på var bare 400 meter fra starten. Perfekt!

Lørdag morgen var vi ute på en luftetur sammen med hovedleder for oss jentene, Jack Waitz. En fantastisk flink herremann som virkelig kan det han driver med. En slik person det er lett å komme i kontakt med og som gladelig deler sin kunnskap.

Starten for oss jentene gikk kl 13.10. Hadde fryktet at ventetiden for å løpe ble lang, men tiden fløy - takket være godt selskap. Vi jentene hadde det helt supert sammen :)

Løypa vi skulle løpe var 7,5 km. Underlaget var gress og løv, mye løv. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg skulle være med teten så lenge det gikk. Det var et relativt stort felt, derfor var det lurt å komme seg ut kjapt for å slippe trafikk. Det fungerte greit. Jeg synes det gikk veldig lett i starten og farten var ikke uoverkommelig høy. Vi norske dominerte i teten. Inspirerende!

Jeg løp et jevn løp, ikke det beste jeg har gjort i år, men helt OK. Manglet litt fighting spirit og den gode følelsen på å bare løpe, løpe og løpe. Teknisk følte jeg at det fungerte greit. Jeg fikk til å løpe avslappet og raskt på flatene og holde steget oppe så å si hele veien.

Her på bildet over er jeg sammen med Veronika Blom som ble nummer 3 og den svenske jenta som ble nummer 2. Jeg var så absolutt godt med - lenge.

 

På bildet over er jeg skikkelig stiv. Den siste bakken krevde sitt og på en dag da ikke alt var maks er det vanskelig å få ut det absolutte beste. Det endte med en godkjent 11.plass i Nordisk. Det var drøye 40 sekunder opp til vinneren - en dansk jente. Det positive, mest positive var tidsdifferansen. Den var helt overkommelig og veldig positivt at jeg aldri har vært nærmere de norske jentene på en så "kort" distanse. Det kommer seg og jeg har tatt et stort steg i år.

Resultatene for oss norske løpere var veldig bra. Det ble 1 sølv, 3 bronse, 3 lag gull og 1 lag sølv. Bedre kan det nesten ikke gjøres. Det frister så absolutt til gjentakelse med det å få representere Norge i løp utenlands.

Jeg gleder meg noe helt enormt fram mot det som venter. Jeg skal få så utrolig god hjelp til å bli en bedre løper. Den beste av den beste skal få løpinga mi mot nye høyder. Ja, jeg skal gjøre treningsjobben selv, men jeg skal få mer plan og struktur på det hele. Hjelp til teknikk og råd på veien. Jeg kan nesten ikke vente med å sette i gang. Nye mål skal settes og nye mål skal vinnes. Mesterskap deltakelse om 2 år? Kanskje det? Jeg skal løpe mye i vinter, men fortsatt gå på ski.

Nå pakker jeg jo baggen full av deilige CRAFT klær og setter snuta mot Beitostølen. Det er et lite skirenn der som blir arrangert i helga. Jeg er ikke forberedt, men klarer ikke holde meg unna :)
Adidas joggeskoene skal med. De skal brukes de og!

Her er et bilde av det fantastiske Team Fosheim. Vi løp Rakt Upp. Et motbakkeløp med start på Fagernes lørdag den 3.november. Flott arrangement og et godt løp. Det er Mr. Fosheim selv, Eivind, som står ytterst til høyre på dette bildet, som innkalte oss til dyst. Det takker jeg for og jeg setter stor pris på støtten fra Fosheim Sag og Høvleri.

Alle bilder fra Nordisk er hentet fra Kondis.no

Skal løpe for Norge for første gang!

Forrige uke fikk jeg en telefon fra Norges Friidrettsforbund. Jeg er uttatt til å løpe Nordisk terrengløp i København 10.november. Distansen vi skal løpe er 7,5 kilometer.

Dette blir mitt første løp med NORGE på ryggen og den første turen sammen med gjengen fra Friidrettsforbundet. Det er Jack Waitz som skal være hovedleder for oss jentene.
Jeg gleder meg masse. Det skal bli kjempe gøy og en helt ny opplevelse.

Derfor blir de neste dagene viktige. Jeg må trene bra og smart. Hovedoppgaven min blir på å skaffe overskudd. Noe jeg er elendig på....men skal gjøre mitt beste. Jeg vil ikke reise til Danmark bare for å delta, men jeg vil gjøre det bra. Samtidig som at det er en individuell konkurranse, blir de 3 beste fra hver nasjon rangert i en lagkonkurranse. Der har jeg lyst til å være med. Samtidig er Nordisk uttak til Europamesterskap i desember. Det frister å gjøre en god figur og bli vurdert til videre oppgaver.

Dette medfører imidlertid at åpningsrennene på Beito blir ekstra spennende. Jeg kommer til å få minimalt med skigåing før de første rennnene... Planen er å gå første skitur førstkommende søndag. Dagene før avreise til Danmark blir brukt til rolige skiturer, men hardøktene blir utført på beina. Så får jeg reise til fjells rett etter ankomst Norge igjen og ta 2-3 hardøkter på ski, før det da blir skirenn fredag den 16.november.

Har aldri vært så dårlig forberedt til skirenn noen gang før. Med 8 rulleskiturer i år - ingen hardøkter, kan resultatet på Beito bli katastrofalt dårlig, eller kanskje det motsatte - veldig bra. Med dette mener jeg da at med ambisjonene lagt langt, langt ned, kan jeg stille på startstrek uten resultatmål og med senkede skuldre. Kan jo sjokke kroppen med skirenn og få et resultat jeg da blir fornøyd med? Eller er dette bare en ønskesituasjon? Tiden vil vise.... Først skal jeg trene smart, men tanke på Nordisk terrengLØP og gjøre mitt absolutt beste.

NÅ LØPER VI! Bryr meg ikke å løpe i nesten 20 centimeter nysnø. Krydrer bare treninga det og gir litt ekstra kraft i frasparkene. I morgen venter en god hardøkt med de lokale hardhausene her hjemme. Heng på!

Her er de jeg skal reise sammen med til Danmark:

Kvinner jr. (4.5 km)
Navn	Klubb
Heidi Mårtensson	Modum
Ida Meli Narbuvoll	Ren-Eng
Elisabeth Angell Bergh	Haugesund
Marthe Olsen	Selsbakk
Ingvild Sangesland	IL Vindbjart
Aurora Dybedokken	Tyrving
Menn jr. (6 km)
Ferdinand Kvan Edman	Sturla
Sindre Løchting	Orion
Jørgen Frost Bø	Ull/Kisa
Magnus Sirnes Hjellum	Haugesund
Erik Udø Pedersen	Holum
Kristian Tjørnhom	Kvinesdal
Sander Sekkingstad Terum	Aurland IL
Kvinner senior (7.5 km)
Karoline B.Grøvdal	SK Vidar
Veronika B. Blom	SK Vidar
Ingeborg K. Lind	Gular
Kirsten Marathon Melkevik	Gular
Karianne Grefsrud Søfting	SK Vidar
Marthe Katrine Myhre	Gjøvik
Menn senior: (9 km)
Urige Buta	Haugesund
Ørjan Grønnevig	GTI
Eirik Gramstad	SK Vidar
Marius Vedvik	Gular
Johan Bugge	Eidsvåg
Asbjørn Ellefsen Persen	Tjalve
Øystein Sylta	SK Vidar

Jeg løper fortsatt!

Mye har skjedd siden forrige innlegg og mange løp har blitt løpt. Nå skal jeg prøve å oppsummere litt i korte ord for dere som er interessert.

For å ta det første først. Oslo maraton med innlagt NORGESMESTERSKAP gikk bra og jeg innfridde mitt mål for sesongen. Jeg løp under det tidskravet jeg hadde satt meg før sesongstart. Min tid ble 2.44.43 og det holdt til første plass i løpet og en ny norgesmestertittel. Den andre på rad! Jeg hadde en god dag i Oslo og jeg lå an til en tid på 2.41-2.42 helt til det gjenstod ca 4 kilometer. Da ville ikke beina være med på kjøret lenger og jeg måtte slippe den gode gruppa jeg hadde løpt med fra start. Jeg mistet 2 drikkestasjoner, den ene ved passering 25 kilometer og den andre ved passering 30 kilometer. Dette gjorde at jeg ikke drakk mellom passering 20 og 35... Dette var nok noe avgjørende for den manglende piffen mot slutten.
Allikevel hadde jeg gode bein og en flott tur gjennom Oslos gater denne lørdagen i september, tross noe kaldt vær og mye vind.

                          Bildet er hentet fra bloggen til Frode Monsen: http://frodemonsen.blogspot.no/
Helga etter Oslo Maraton deltok jeg i NM terrenløp på Ås. Det å si at jeg deltok er helt riktig, for noe mer å skrive om dette løpet er det rett og slett ikke. På morgenen var jeg overhodet ikke klar for å hverken trene eller konkurrere den dagen, men jeg er ikke lett å stoppe....
En forferdelig opplevelse - nesten flaut, men jeg deltok da. Jeg burde innsett det på forhånd at det å konkurrere for 5. helg på rad og med en maraton helga før, er idiotisk. 85 løpe-kilometer i konkurranse på 5 uker er IKKE å anbefale....

Lørdag 13.oktober stod jeg på ny på startstreken. Furumomila ved Vikersund stod i terminlista. Samtidig var dette et av løpene som var uttaksløp for Nordisk i terrengløp senere i høst. Et løp jeg har lyst til å bli tatt ut til...
Jeg var veldig usikker på formen før start, samtidig som at jeg aldri har løpt 10 kilometer i konkurranse før. Derfor var det en god del sommerfugler i magen før start. Kl 14 gikk starten. Da hadde jeg allerede hatt en god løpeøkt på morgenen og reist de 2 timene til startstedet. Feltet hadde god fart ut fra start og jeg var greit med de første 3 kilometerne. Etter det fikk jeg kjenne på at jeg ikke har den farten i kroppen som trengs for å løpe i samme tempo som de beste på denne distansen. Heldigvis kom jeg meg igjen på slutten og tok innpå en del. Jeg ble nummer 6 på tida 36.25. Høy puls, men ikke helt fornøyd med beina denne dagen. Med mer trening på dette nivået og endret treningsopplegg er mulighetene store for å senke farten på de korte distansene.

                                                          Bildet er hentet fra Kondis

Nå i helga løp jeg kanskje det siste løpet for sesongen (hvis det ikke blir noe Nordisk). Det har vært en lang sesong, der mitt første løp var i slutten april. Etter Oslo maraton har både kroppen og hodet falt ned i en liten bølgedal. Allikevel er det jo kjempe artig å konkurrere.
Hytteplanmila samlet i år et rekordstort og et veldig sterkt startfelt. De fleste beste norske løperne var på start, samt noen gode svensker. Løypa vi løp er kjent for å være en løype det går an å sette personlige rekorder i. For å være ærlig var jeg hverken gira eller nærvøs før start. Egentlig bare daff og umotivert. Mye pga regnværet som denne dagen bød på.
Løpeøkta på morgenen var også av det tunge slaget.
Jeg var med noen av de andre jentene i sraten, men slapp en etter en. Ikke pga at det gikk tungt eller for fort, det fantes ingen fighting spirit i mitt hode. Jeg løp jevnt, men ikke fort nok. Pulsen var laber og det ble bare sånn halvveis alt. Ved passering mål var jeg nummer 7 på tida 35.40 (sånn ca)....
Litt skuffet, men ikke mer enn at det var glemt på turen hjem. Det var bare dagen da ikke ting fungerte.

De siste løpene bærer preg av at en lang konkurransesesong går mot slutten og at en ny er på vei. Jeg skal gå litt på ski i år og få med meg de viktigste happeningene. Selvfølgelig skal jeg klare å mobilisere både krefter og god lyst hvis det byr seg et løp i november med navn, Nordisk terrengløp.

Nå ser jeg imidlertid fram mot noen helger uten konkurranseprogram og noe jeg må ut på. Det skal bli godt. Denne sesongen har vært over all forventning og jeg ser med iver og lyst mot neste sesong allerede. Jeg skal trene godt i vinter. Tidene skal ned på alle distanser. Håpet er å få løpekyndig hjelp til både et treningsopplegg og teknikk. Nye mål har blitt satt og nye mål skal jobbes mot. Jeg setter alle kluter til og som et konkurransemenneske jeg er, så blir det både svette, noen tårer og kanskje litt blod... :)

Tusen takk for støtten dere har gitt meg denne sesongen, både familie, venner, SAMARBEIDSPARTNERE (dere er GULL-VERDT), Ronnie og andre. Dere gir meg inspirasjon og ekstra glede ved alle de tilbakelagte kilometerne.

Ting har som dere vet, ikke alltid vært like lett... Her var TV2 og Ernst A.Lersveen på besøk...
http://www.tv2.no/sport/ovrig/fra-30-kg-til-norges-beste-maratonloeper-3899519.html

Sånn har livet vært, men nå har det snudd...

                                                          Bildet er hentet fra Kondis

Jeg er klar for NM i maraton!

Hurra!!! Jeg er klar! Leggen fungerer og har oppført seg bra denne uka. Hevelsen jeg hadde er gått ned og det er bare å trå til på lørdag.

Gjennomførte en god hardøkt i går, så nå er det bare å kose seg fram til starten på Rådhusplassen i Oslo kl 10.25, lørdag 22.september.
På ønskelista mi står det fint vær, men egentlig så betyr vær og vind veldig lite for meg når jeg løper. Fint vær ønsker jeg meg mest for alle de som ser på - publikum. God stemning hjelper alltid på. Da det begynner å røyne på for oss som løper maraton, er publikum veldig gode å ha.

Jeg har et mål for helga, det er et mål som ikke handler om andre - det står kun på meg selv. Jeg vil ikke være 100% fornøyd om jeg ikke løper fortere enn min personlige rekord på 2.45. Plassering bryr jeg meg lite om, for det kan jeg ikke bestemme over. Det handler da om mine konkurrenter.
For første gang på en maraton er jeg innstilt på å bli skikkelig sliten. Derfor skal jeg ikke ha energi eller bein til å løpe meg ned etter å ha krysset målseilet. Det høres kanskje brutalt ut, men det er åpenbart noe jeg ønsker å gjennomføre.

Så jeg har en oppfordring til alle jeg kjenner og ikke kjenner om å ta turen ned til Oslo på lørdag førstkommende. Vi løper en kjempe fin løype 2 ganger, der mulighetene for å se oss flere ganger pr. runde er tilstede.

Kom, kom! Jeg gleder meg til 42 fine, innholdsrike og kjempende kilometer.  

En historisk seier!

I går ble siste del av årets Birkebeinerarrangement gjennomført. Birkebeinerløpet på ca 20 km i helt ny trasè. 16 av årets 20 km gikk på sti, resten var grusveier - det vil si et ordentlig terrengløp.

Siden forrige helg har jeg slitt med en meget vond legg. Problemet har vært et senefeste der stortåsena fester seg til leggen. Det har vært og er fremdeles veldig betent. Såpass betent at treninga denne uka har foregått med rulleski på beina. Mange timer rein pigging har det blitt. Leggen er av dobbel størrelse og forferdelig vond. Spesielt med nedoverbakkeløping.

Skaden oppstod under forrige helgs Hallingløp. Mot toppen av en slalombakke, ble leggen plutselig skikkelig vond og veien ned mot mål ble smertefull. Derfor har jeg vært veldig usikker på gårsdagens Birkebeinerløp. Har på en måte ikke trodd at jeg skulle klare å løpe det og forberedt meg deretter. Løp en intervall noen dager før løpet for å teste og det gikk helt OK. Tørte ikke løpe full fart og kjente etter ved hvert eneste tråkk. Litt vondt, men det var til å leve med. Fredag tok jeg en langtur på rulleski. Fortsatt usikker på å løpe dagen derpå.

Sjelden har jeg vært så lite gira på å løpe fort under en konkurranse som jeg var i går. Jeg var livredd for at det skulle gjøre for vondt og at neste helgs løp skulle gå fløyten. Så kort oppsummert var gårsdagens konkurranse elendig gjennomført. I starten tok jeg teten, men med lettsko som egner seg best på vei, ble feste i motbakkene fra start altfor dårlig. Med en legg som var hoven/stiv og med nok "spinning" på stiene, ble farten laber. I nedoverbakkene løp jeg helt håpløst dårlig og innså at Veronika Blom, Ragnhild Kvarberg og Heidi Mårtenson bare måtte få løpe. Da vi omsider kom inn på grusveien etter passerieng Sjøseterveien fikk jeg imidlertid opp farten ganske så bra og tok raskt igjen Ragnhild. Fikk etterhvert se ryggen til Heidi og tok inn henne også. Lå da som nummer 2 i løpet og så at Veronika ikke var langt foran. Det tok ikke lang tid før vi nesten var samlet, men de siste 3,5 km var det først et strekke med bratt nedoverbakke på sti med relativt mye gjørme. Jeg klarte rett og slett ikke å løpe, skoene slapp underlaget på hvert steg og i frykt for at leggen skulle bli vond satte jeg ned farten. Veronika og Heidi forsvant i raskt tempo nedover. Veronika som den hvasseste og fikk med det en god luke.
Veronika vant årets løp med et minutt på Heidi og jeg noen sekunder bak der igjen.

Det de fleste var mest spente på var om jeg klarte å vinne trippelen for 3.året på rad. På en vanlig dag var jeg sikker på at det kunne være mulig å ta seieren, men med det løpet jeg presterte i går var jeg rimelig spent på om det gikk å hente inn de minuttene jeg lå bak. De jentene jeg kjempet mot er godt trente jenter og verdige vinnere begge 2. Underveis i løpet fikk jeg gode tilbakemeldinger i forhold til Mari Brox. Derfor var det bare å vente på Berit Gjelten som startet 35 minutter bak kvinner elite. Hele tiden så vi hennes passeringstider i forhold til mine. Det mest utslagsgivende, var strekket mellom Mesnasaga og Kroken. Her løp jeg tydeligvis fort i forhold til mine konkurrenter.

Berit Gjelten kom i mål drøye 2 minutter etter min totale trippeltid og derfor kunne jeg strekke armene i været og konstatere at jeg kan gi meg med trippelsatsinga med 3 seire på rad. Dette er det ingen som har klart før. Gøy det å være den første. Allikevel må jeg takke for den gode kjempinga fra både Mari og Berit. Skikkelig artig at det er så spennende til siste slutt.

Så alt i alt fikk jeg ganske bra betalt ut av sesongens dårligste løp. Løypa var fin, og jeg vet nå at terrengsko er redskapen man har på beina i en slik konkurranse. Så også 2 friske og raske bein! Utrolig hvor hemmet man blir av en slik filleting...

Så om 6 dager er det et nytt løp i Oslo. Jeg håper inderlig at hevelsen går ned. I dag er det ikke vondt, så det tar jeg som et godt - kjempe godt tegn. Nå må jeg bare ta meg selv i nakkeskinnet og ikke provosere det noe mer.

Uansett så blir det en lett treningsuke, mye lettere enn forrige uke. Helt etter planen for å løpe fort på den neste konkurransen. Nå har jeg iallefall begynt å glede meg. For nå vet jeg at jeg har kontroll på beinet og er ikke usikker på om jeg kan starte eller ikke...

Her er noen linker fra gårsdagens løp:

http://www.langrenn.com/-de-sier-jeg-skal-selge-skiene-mine.5090977-1743.html

http://www.kondis.no/veronika-blom-vant-i-debuten.5090990-127676.html

http://www.oa.no/sport/article6237819.ece

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.8323506

http://www.skiaktiv.no/artikkel/2613/trippelvinner-med-store-ambisjoner.html