tirsdag 15. februar 2011

Hjemme fra kalde Beitostølen!

Spar-Cup helga på Beitostølen ble en kald opplevelse, men sola strålte som aldri før. Sjelden har jeg sett vinterlandskapet vakrere.

Vi reiste opp på hytta torsdag ettermiddag. Fyrte i peisen og spiste en bedre middag - hyggelig! Der og da føltes det som å ha reist på ferie. Lite som sa at jeg skulle gå 2 cup-renn den helga.
Fredagen sov vi lenge. Det ble sen frokost og en skitur som startet mitt på dagen og endte opp på ettermiddagen. Underveis i skituren gikk vi drag for å prøve å vekke kroppen min litt. Kjentes egentlig veldig bra ut, klarte å henge på Ronnie som en klegg :)
Resten av fredagen ble tilbrakt på sofaen. Bare avbrutt av god hyttelaget pizza ala pappa. Det finnes ikke bedre mat.

Lørdag var det tidlig avreise til Beitostølen. Gradestokken på hytta viste 25 iskalde grader. Samtidig som hodet registrerte gradene ble jeg rett og slet handlingsrammet i gjerningsøyeblikket.... Jeg kledde på meg for 5-6 minusgarder og absolutt ikke 20 kalde grader til. Jeg trodde eller innbildte meg at det kom til å bli varmere.....
Ankom Beitostølen og jeg var iskald allerede da jeg gikk ut av bilen. Vi testet ski og konkluderte med det at føret var trått og mer enn trått. Jeg prøvde å varme opp, men ble bare kaldere og kaldere for hvert minutt jeg var ute. Starten nærmet seg og det var tid for å ta av seg overtreksklærne. Brrrr.... Kaldt å stå på startstrek i nesten 20 minusgrader uten stilongs og med kun en tynn, tynn supertrøye på overkroppen. Ja, ja...jeg blir nok varm tenkte jeg, det var jo tross alt bare 5 kilometer vi skulle gå.
Disse 5 kilometerne er de kaldeste og mest vonde kilometerne jeg noensinne har gått, Jeg var sinnsykt kald. Klarte knapt nok å bøye tærne inne i skoene. Frasparket ble deretter.... Tror jeg aldri har gått så dårlig på ski og så sakte på ski i en konkurranse.... Jeg har meg selv å takke!
Etter målgang løp jeg inn og fikk tatt av meg skiskoene. Jeg var kritthvit fra kneet og ut i tærne. Det gjorde vondt!!!!!

Søndag var det ny dag og nye muligheter. De hadde bestemt på forhånd at distansene ble kortet ned fra 15 kilometer til 10 kilometer....Fryktelig dumt syntes jeg, men ingenting å få gjort noe med. Starten var utsatt slik at vi startet rett før kl 12. Nydelig vær, men minst like kaldt og forferdelig trått. Det hadde ikke vært noe problem å gå klassisk med skøyteski slik snøen var. Jeg hadde lært av gårsdagen og tatt på meg ullundertøy fra topp til tå.
Varmen kom under oppvarmingen og alt var slik det skulle være før start. Da var det bare å ta sats og gjøre sitt beste. Starten min var bra denne gangen. Følte jeg gikk bra på ski og hadde god fart. Så etter 2,5 kilometer sovner jeg rett og slett...det vil si - jeg mister trykk på skiene, slutter å bruke armene og får rett og slett litt for mye respekt for løypa. Sagt på en annen måte - jeg tørr ikke presse meg til å bli ordentlig sliten...
Jeg mister flere gode rygger å henge i og teknikken blir enlendig. Plutselig når det gjennstår 2,5 kilometer våkner jeg til liv igjen og klarer å gå fort mot slutten.....
Endte på en 11.plass i kvinner senior, nummer 9 av de norske. Avstanden opp til vinneren var altfor stor, men jeg er OK fornøyd med plasseringen. Det er bare så utrolig irriterende å gå skirenn når jeg ikke får ut det jeg er god for. Sitter i flere dager etterpå og tenker på hvorfor jeg ikke hang med den og den som kom forbi.....

Nok om det....Kort oppsummert: et OK skirenn og et skirenn jeg rett og slett frøs fast i!

Hadde allikevel noen kjempe fine dager på hytta med Ronnie, mamma, pappa, Theo og foreldrene til Ronnie.
Må prøve å nyte hver eneste dag sammen med Ronnie. Snart er det tid for 18 dager alene hjemme....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar